Forbønn og samtale

Det å be for og med hverandre er en del av det kristne livet. Noen ganger ønsker man “bare” å bli bedt for, andre ganger er det smått eller stort som ligger oss på hjertet og da er forbønn en fin måte å uttrykke dette på og legge det frem for Jesus. Å gå til forbønn er en også en måte å bekjenne at “jeg også trenger Jesus!”.

Noen ganger kan det hende at vi som forbedere og samtalepartnere, kjenner at det vi lytter til gjør noe med oss selv på en særlig måte. Kanskje vekker det vonde minner eller avsky. Dette er det viktig å være ærlig på overfor oss selv for å kunne bearbeide etterpå. Merk da at man ikke skal utlevere historien til den som vekket minner, men du kan med fordel snakke med noen andre om din egen historie som ble vekket opp.

Vi har taushetsplikt på det som blir delt. Samtidig finnes det enkelte unntak, hvor noe som blir tatt opp kan være av en slik karakter at man bør ta det videre. Er du usikker på om det skal tas videre, fortell det anonymisert til leirsjef for veiledning. Man bør si ifra at man vil ta det videre. Utgangspunktet er alltid at vi ikke skal dele noe videre eller ta noe videre som ikke er vårt eget. Vi blir vist stor fortrolighet og må være denne verdig.

Veiledning for forbønn og samtale

Hvem kan være forbeder? I utgangspunktet er denne oppgaven forbeholdt forkynner(e), og evt. teamleder. Det skal være noen med erfaring, noen vi har tillit til og som synes det er greit å være forbeder. Dere kan også spørre leirsjef om hjelp dersom dere opplever at det er behov for ett par ekstra.
Etterstreb å være både kvinnelige og mannlige forbedere.
Forbønn og samtale skjer primært på kveldsmøtene til Ungdomscampen, i møtesalen/hallen, utenfor buldrerommet.
Sett stolene med litt avstand og la de stå litt på skrå mot hverandre. På den måten legger man til rette for at det er enkelt å gå når som helst, og det er like enkelt å møte blikket som å unngå det.
Si navnet ditt, og spør om navn og f.eks. hva vedkommende tenker på.
Spør før du gjør! Noen syns det er naturlig å legge hånden på skulderen til den man ber for, og noen synes dette er greit. Men noen opplever det ubehagelig eller som et overtramp. Derfor skal man alltid spørre først om dette er greit.
Dersom noen ønsker å snakke lengre eller mer, kan dere avtale dette. Men lengre samtaler skal ikke finne sted sent på kvelden/natt. Foreslå etter bibeltimen dagen etterpå. Pass på at det skjer i åpent rom og avtal med en annen leder at han/hun også er i rommet. Det er du som må sette grensene for å ivareta den andre og deg selv. Ved å avtale et møtepunkt avviser du ikke, men du tar ansvar og legger til rette for å gjøre det under gode forhold. Det er ofte mange følelser i sving knyttet til det å oppsøke forbønn og samtale, og for ungdommer er dette blandet sammen med en god dose hormoner.
Debrief: Etter forbønnstund kan forbederne samles for en kort debrief. Her kan dere – uten å fortelle om hva som har blitt sagt eller av hvem – fortelle om det har vært oppmuntrende, utfordrende (...) å være forbeder. Be gjerne sammen til slutt.