– Vi ønsker å finne ut er hvem eller hva som har hatt størst betydning for troen til de som i dag er voksne.
Er det presten, pastoren, ungdomslederen, foreldrene, leirarbeidet, hendelser i livet – eller kanskje noe helt annet, sa Merete Åsebø Blindheim, konsulent for Jesus i hjemmet-satsingen i ImF, til Sambåndet i vinter.

Dette var utgangspunktet for undersøkelsen Erfaringer fra kristen ungdomsarbeid – Unges erfaringer med tro som denne helgen ble presentert under Lev-livet konferansen i Sandnes.

Initiativet kom fra ImF, og med seg som støttespillere har de fått Frikirken, Kristent Nettverk, Normisjon og NLM.

Tilfeldig valgt
Deltakerne i undersøkelsen er plukket ut fra adresselistene til organisasjonene som deltok. Der søkte man opp tilfeldige personer som var deltakere i en eller annen form for kristent arbeid for 6-10 år siden.

– Vi ønsket at målgruppen skulle ha fått litt avstand til arbeidet de var en del av, og såpass gamle at de var noenlunde trygge på sin egen religiøse identitet, sier prosjektleder Rune Øystese, førstelektor i menighetspedagogikk ved NLA Høgskolen Sandviken.

Resultatet av adressejakten gav 1726 kandidater som fikk skjema tilsendt i posten. Av disse kom 482 tilbake, omtrent 30 prosent.

– Dette er et høyt nok tall til å si mye om gruppen som faktisk har svart, men når 90 prosent av besvarelsene kommer fra folk som regner seg som kristne, vet vi ikke om det er slik at 90 prosent av de som har deltatt i det kristne ungdomsarbeidet, har vært kristne. Kanskje vil de fleste av de som ikke regner seg som kristne, la være å svare, sier Øystese.

–Problemet er at vi  ikke vet noe om  de 70 prosentene som ikke har svart, sier Øystese.

De tause svarene
Dersom de er i samme kategori som de aktive respondentene, er det ikke så farlig. Da ville deres svar bare gitt et sikrere grunnlag.

– Men det kan godt hende disse som ikke har svart, har andre typer svar, og at vårt utvalg ikke representerer godt nok de som var en del av arbeidet for 6-10 år siden, sier Øystese.

– Det er ikke usannsynlig at noen lar være å svare fordi de har hatt dårlige opplevelser med de organisasjonene som står bak undersøkelsen, eller at de tenker at det bare er kristne som skal svare på skjemaet. Da vil svarene vi har fått, være andre enn om alle hadde svart på de tilsendte skjemaene, sier Øystese. 

Sikre tall
Men undersøkelsen gir også mange svar, for 482 respondenter er et godt utvalg.

– Ja, vi kan bruke de svarene vi har fått, til å finne gode sammenhenger og kunnskap om hva den gruppen som faktisk har svart, har opplevd og tenker om det kristne ungdomsarbeidet. Her er utvalget godt nok, men vi må altså være forsiktige med å trekke konklusjoner som også omfatter dem som av ulike grunner har unnlatt å svare.

Og skulle det vise seg at tallene faktisk representerer hele gruppen og at Øystese sin antagelse er feil, sier det også mye om arbeidet.

– Dersom utvalget faktisk er representativt for de som var deltakere i arbeidet for 6-10 år siden, betyr det at organisasjonene stort sett nådde bare de kristne, sier Øystese.