Av Vilhelm Viksøy

Jorunn Andestad Langmoen Norway-1
Jorunn Andestad Langmoen, assisterende generalsekretær i Israelsmisjonen

Fikk smaken av påskemåltide
Det startet i 1981 da hun var ettåring i Israel. Det var første gangen hun fikk smaken av påskemåltidet – bokstavelig talt.

– Jeg hadde Ole Christian Kvarme som sjef og da laget han det som er utgangspunktet for påskemåltidet vi bruker i dag, sier Jorunn Andestad Langmoen, assisterende generalsekretær i Israelsmisjonen.

Fra GT
Men påskemåltidet er ingen ny oppfinnelse, for jødene har holdt påskemåltid i årtusener. Jesus deltok også hvert år gjennom hele sitt liv og det var under hans siste måltid sammen med disiplene på skjærtorsdag, at han innstiftet nattverden. Det er dette påskemåltid som var inspirasjonen da Kvarme laget det vi kjenner som det kristne påskemåltidet.

Sagt enkelt: han tok utgangspunkt i det jødiske måltidet, rensket bort en del rabbinske element, og knyttet nattverdstanken tettere opp til måltidet. Resultatet ble et måltid som binder sammen GT og NT og som dermed viser frelseslinjene gjennom bibelen ved hjelp av måltidsfellesskap.

– Og her har mye å lære av jødene, sier Langmoen.

Alle sanser
For noe av det spesielle med påskemåltidet er at det tar alle sansene i bruk.

– Vi kristne bruker litt for mye baken og ørene, sier hun med et smil.

Et påskemåltid er derfor en bibeltime med festpreg, eller heller et festmåltid med bibelfortellinger. Det som er sikkert er at smaksorganene deltar aktivt i bibelfortellingen.

Her smakes det blant annet på persille dyppet i saltvann – for å minnes tårene israelittene gråt mens de var under Egypts slaveri, og vi kristne minnes Jesu Kristi lidelse. Her spises bitre urter – for å minne om hvordan egypterne forbitret israealittenes liv med slaveri og hardt arbeid, og for kristne vil det minne om den bitre kval Jesus led ved sin død på korset. Her spises en spesiallaget «mursteinsdeig» av blant annet nøtter og epler, som skal minne om slavearbeidet i Egypt – eller menneskets slaveri under syndens makt.

– I et påskemålt tar man i bruk sansene på en helt annen måte, sier Langmoen.

Festmåltid 
Men påskemåltidet er ikke bare symboler og smak. Det er også fest og skikkelig mat. En viktig ingrediens er et hovedmåltid som etter godt jødisk mønster skal nytes. Ofte er dette lam, men det kan også være kylling. Da skal det deles glade historier, barna skal gis rikelig med oppmerksomhet og i messiansk tradisjon kan man også dele vitnesbyrd om Han som er Skaperen og Utfrieren. Sangen og musikken skal også runge mellom veggene og det oppleves som en ekstra velsignelse når den glade latteren sitter løst, i følge Langmoen.

– Jødene har en sterk tradisjon rundt festmåltidet og de er gode på samtidighet. Glede og smerte går gjerne hånd i hånd, de greier på en måte å leve med flere følelser på samme tid. Der har vi mye å lære, tror jeg.

– Ikke vanskelig. For Jorunn Langmoen har påskemåltidet blitt en naturlig og sentral del av påsken. Det håper hun det også kan bli for andre.

– Det er så konkret måte å leve påskehøytiden på, sier hun.

Det er heller ikke vanskelig. Israelsmisjonen har nemlig laget flere opplegg som det er mulig å følge. Her finnes blant annet varianter tilpasset menigheter, familier med barn og nattverdsmøter. Oppskriften på maten finnes også, og den er ikke så veldig vanskelig.

– Hovedmåltidet må man jo lage uansett denne dagen, og så bruker du kanskje en times tid på å lage de spesielle delene. Men dette er noe man gjerne kan gjøre sammen som familie. Da skapes det også en forventning og nysgjerrighet.

– Ungene synes ofte det er spennende å være med å lage og de gru-gleder seg litt til å smake. De vet at det kan smake både sterkt og surt og at smaken kan være litt grusom, men så er det litt gøy og spennende samtidig.

Men det er mulig å tilpasse litt, og skulle det mangle noe av ingrediensene, så bruker man noe annet som ligner.

– Maten er ikke «lovisk». Den skal hjelpe oss til å fortelle, sier Langmoen

Forbered litt
I tillegg kan det være en fordel å jobbe seg litt igjennom heftet i forkant slik at stoffet er litt kjent.

– Ja, et tips er at man i størst mulig grad gjenforteller en del av det som står, uten å lese høyt. Det gjør det mer levende. Så kan bibeltekstene som skal leses fordeles litt på deltakerne. Sangene som er foreslått, kan også byttes ut med andre som er mer kjent, hvis nødvendig.

For litt uvant er det første gang, men det går seg til. Og etter hvert kan det bli naturlig og viktig å spise påskebudskapet sammen på denne måten.

– Ja, for meg er dette blitt påskevandring nummer en, langt viktigere enn gudstjenesten, sier Jorunn Andestad Langmoen.