Av Petter Olsen
Familien Hovda er medlemmer av menigheten der Aslak Tveita er pastor. – Olavs far ringte først nødnummeret og deretter til en i menigheten. Du kan si at vi ble involvert helt fra sykebilen, sier Tveita.
Bønnering
Faren ber om at det blir organisert bønnering for 12-åringen. Oppfordringen til forbønn for Olav går ut via tekstmeldinger og Facebook. Lørdag dør gutten. Om kvelden inviterer menigheten til en sørgesamling på Kleppe bedehus. 300 møter fram – og landets største aviser og tv-stasjoner.
Mediene får være diskret til stede. Når journalistene ber om et bilde av Olav Hovda, er premisset at de må skrive at Olav nå er hjemme i himmelen.
– Fra den kvelden av har menigheten levd i skjæringspunktet mellom å beskytte Olavs familie og på en viselig måte formidle det livssynet familien Hovda har bygd livet sitt på, sier Aslak Tveita.
Talsmannen
Selv blir pastoren familiens talsmann i mediene.
– Vi skjønte at dersom ikke noen i menigheten svarte, ville mediene gå på tilfeldige enkeltpersoner. Jeg er fortsatt i tvil om det ble håndtert rett, spesielt på vegne av familien, men jeg får tilbakemeldinger på at sjelden har en gutt fått mennesker til å reflektere over livet etter døden som Olav, sier Tveita.
Pastoren opplevde den uvante rollen som krevende:
– Jeg sto midt i sorgen selv, og det er mange grøfter å gå i i en slik situasjon. Men jeg opplevde også at menigheten, på en måte jeg aldri før har sett, samlet seg i bønn og arbeid, sier Tveita.
Stort oppmøte
Om lag 500 personer møtte fram til Olav Hovdas begravelse i Klepp kirke, 200 av dem måtte på grunn av plassmangel følge seremonien på storskjerm utenfor kirken.
– Bibelen sier at de kristne ikke skal sørge som de som er uten håp, og det bar begravelsen preg av. Vi skal også sørge, men ikke på samme måte. Det ble spesielt for mange å få være tett innpå en familie som så tydelig holdt fram evighetshåpet til Olav. Begravelsen fikk også mange foreldre til å reflektere over barneoppdragelsen sin og hvilket innhold de har gitt den, sier Tveita.
Utholdenhet
På spørsmål om hvordan dødsfallet og sorgen har preget menigheten i ettertid, svarer pastoren slik:
– Det blir slitsomt dersom omsorgsarbeid skal være prosjektbasert. Omsorgsfunksjonen ivaretas best ved å leve menighetslivet på en slik måte at vi er nær hverandre over tid. Jeg tror på utholdenhet i omsorg.
Aslak Tveita minner om Paulus’ ord i 2. Korinterbrev 7,3 om å høre «sammen i liv og død». – Jeg tenker at kan vi være det i forkant av en sorg, kan vi være midt i og etterpå også.
Bildøy
Vi spoler noen år tilbake. Aslak Tveita er ikke så god på årstall, men mener det var i 1991/92 han gikk på Bildøy bibelskole. Ikke vet han helt hvorfor han endte der heller, bare at en kamerat «hadde en plan».
– Men jeg skjønte umiddelbart at jeg hadde kommet til en viktig plass i en viktig del av livet. Det ante meg at Gud hadde et kall for meg, men jeg visste også at livet kunne tatt mange retninger, sier Tveita.
Han forteller om en variasjon blant lærerne som han satte pris på:
– Annbjørg Barane sa lite, men betydde mye. Hun så meg og mitt kall, kanskje uten å vite det selv. Vi har alle talenter, men karakteren er det verre med. Jeg trengte hjelp til karakterbygging. På Bildøy lærte jeg at den største kampen ligger i meg selv, ikke bare i det rundt meg, sier Tveita og fortsetter:
– Det undret meg at ImF så noe i meg, for jeg var en løs kanon. Likevel opplevde jeg at alle lærerne ville hjelpe meg fram, på tross av min natur.
Forkynner
To ord brant seg fast i ham gjennom tiden i ImF: «Forkynn Kristus»: – Det har jeg hatt med meg hele tiden etterpå. Vi skal forkynne hele Guds råd, men noe er viktigere enn alt annet.
Etter året på bibelskolen reiste han et år i team: – Det var helt spesielt å oppleve at folk ble kristne, og at Bibelen kan gjøre så stor forskjell i en ungdoms liv på bare noen dager.
Tre år som forkynner for forbundsstyret fulgte.
– Det var en viktig tid for meg. Jeg ble prøvet av Gud, men det var også en tid preget av ensomhet, som jeg tror var viktig. Det lærte meg at jeg må tåle litt. Jeg fikk være disippel av Roald Evensen en kort stund, og gjennom ham fikk jeg noen viktige holdninger og livsverdier, sier Tveita.
Pastorliv
Aslak Tveita traff kona si, Vigdis, på Østlandet og «giftet seg inn i NLM», som han sier. Årstallet var 1995. Han tok grunnfag i kristendom på Fjellhaug og reiste som forkynner i NLM, Oslo krets, i tre-fire år. Etter hvert kjente han behov for å slå rot et sted.
– Noen venner inviterte oss til Klepp, og jeg ble ansatt i halv stilling av bedehusstyret på Kleppe bedehus for å gå inn i ungdomsarbeidet, forteller Tveita. I tillegg startet han et gulvfirma, Tveita Gulv AS, som «mot hans vilje» har vokst til ni ansatte. Kona er utdannet sykepleier, men jobber nå også i firmaet. Ekteparet har fire barn i alderen 5, 7, 11 og 14 år.
Trådene til menigheten han nå er pastor for, kan trekkes tilbake til 2005:
– Fokus hverdagsmeninghet ble aldri startet, den vokste fram av seg selv med utgangspunkt i at vi var noen stykker som var samlet til et åpent møte på Kleppe bedehus en søndagskveld, forteller Tveita.
Nytt fellesskap
Møtet førte til at det ble dannet en ny NLM-forening som gikk inn i et samarbeid med det eksisterende ImF-styret.
– Vi fant ut at vi ønsket å lage et helhetlig fellesskap der familien er i fokus, og særlig mamma og pappa, simpelthen fordi ungene oftest følger foreldrene, sier Tveita.
Etter hvert førte menigheten behov for å definere seg tydeligere. I 2008 kom navnet Fokus hverdagsmenighet, og det ble dannet et lederskap med Aslak Tveita som ulønnet pastor og et valgt styre som står over pastoren. «Pastor»-begrepet ble valgt fordi det ble opplevd å være tydeligere enn tidligere brukte titler som «forsamlingsleder» eller «sekretær». Tveita kjente likevel på et ubehag rent personlig, fordi han var usikker på mandatet sitt:
– Jeg oppfatter det slik at bedehusene spør etter høvdinger, men i hvilken rolle skal en høvding stå fram i dag, spør Tveita.
Gjøre Jesus kjent
Fokus hverdagsmenighet har et ønske om å være det Tveita beskriver som et «bevarende og funksjonelt fellesskap som mest av alt er i stand til å nå utenfor seg selv». Visjonen er å gjøre Jesus kjent på Klepp.
– Det har skjedd mye positivt på Klepp og i Fokus. Vi opplever at Gud har gitt oss et levedyktig fellesskap, og alt burde ligge til rette for å vinne nye mennesker for Jesus, sier Aslak Tveita.