AV Vilhelm Viksøy  

Møte med øvrighetsperson?
– Vi har vel alle kjent på den følelsen det er å møte en øvrighetsperson som har en annen posisjon enn oss? Det gjør jo noe med oss, rent fysisk, sier Wenche Langeland, høgskolelektor ved NLA Høgskolen Breistein.  Men ikke bare i møte med øvrighetspersoner. Alle som har vært avstandsforelsket i sitt liv har kjent på det samme.  – Dersom vi da plutselig får møte vedkommende, så er det nesten litt skremmende, sier hun.  

Ærefrykt
Det er en form for ærefrykt vi kjenner på – en helt naturlig reaksjon som ligger nedfelt i oss når vi møter noen som er annerledes, i følge høgskolelektoren. Særlig fordi slike møter er viktige for oss. Det er noe som står på spill.  – Noen ganger fordi vi vil oppnå noe, eller rett og slett fordi vi vil unngå å dumme oss ut. Vi vil møtet skal gå bra, sier hun.

Forskjellige følelser
– Men selve følelsen kan være forskjellig. Noen reagerer sterkt, andre langt mindre. Men når folk spør en som har møtt Kongen om han var nervøs, så skjønner vi godt spørsmålet.  

Gud vil annerledes 
Det er viktig for et samfunn og et fellesskap at man kan forholde seg til øvrighetspersoner og utøve respekt for disse. Selv må de opptre rettferdig, sannferdig og slik sett være forutsigbare. Gjør de det, vil vi kjenne på respekt, og noe av en sunn ærefrykt. Da vil vi også kunne oppfatte personen som god. – Men hva er egentlig det å være god? Bibelen lærer jo at Gud er god, men det er vi ikke alltid helt trygge på – rent følelsesmessig. Og det er faktisk ikke uten grunn, sier Langeland, og forklarer. – Bibelen selv forteller at Guds tanker er andre enn våre tanker. Det gir oss grunn til å tvile på at Gud vil det samme som oss. Og dermed er vi inne på en annen form for frykt enn ærefrykt. Nemlig frykten for at vi ikke får det slik vi selv vil. Vi er redd vi vil måtte gi avkall på noe eller tape noe, sier hun.  – Men da blir spørsmålet: er det egentlig Gud vi frykter eller frykter vi tapet vi er redd for å måtte lide.  

Rare skapninger  
Skjer det trenger vi å våkne opp og forstå rollefordelingen.  – Gud har en annen rolle enn oss mennesker. Rett og slett fordi Gud er Gud. Mennesket har nedlagt i seg både det å ta ansvar og det å ville noe, og Gud vil at vi både skal ta ansvar og å ville. Men vi trenger likevel å forstå at Gud har en annen rolle enn oss.  Nettopp her ligger noe av utfordringen for oss mennesker; å forstå at Gud står over oss mennesker. Det er noe av dette gudsfrykt dreier seg om. At Gud er en annen enn oss. Det er vesenlig for vårt forhold til Gud at vi forstår nettopp dette – at han er annerledes.  – Gud er veldig, veldig forskjellig fra oss. Se på skaperverket. Vi ser ofte på alt det vakre og bruker det for å si noe om Guds storhet. Men jeg tenker ofte på alt det rare og ekle han har skapt også. Ta for eksempel disse skapningene som lever dypt i havet. De er jo så rare og ekle at jeg aldri ville orket å ta i dem.  – Men også her er vi forskjellige som mennesker. Det jeg liker er ikke det samme som andre liker, og omvendt.  Denne annerledesheten kan også føre til at Gud blir skummel for oss, slik vi kan oppleve med mennesker som er annerledes enn oss. Vi kjenner på avstand og utrygghet. Samtidig, det er noe av dette som gir oss ærefrykt og en sunn gudsfrykt. Og nettopp fordi vi her møter noe stort og annerledes, så tiltrekkes vi også av det.  

Elske frykter 
Skal vi så våge å la oss elske av Gud, eller bli elsket, er det avgjørende at vi også tør å kjenne ham og bli kjent med ham. For vi må kjenne den vi skal elske eller elskes av.  – Bibelens språk er fullt av brudemystikk. Det er nesten et begjærlig språk som brukes om Gud og mennesket og ofte er det forskjelligheten som tiltrekker.  Bruden er annerledes enn brudgommen. De trenger derfor å bli kjent, bygge tillitt. Dess mer kjent de blir, dess større kan tilliten også vokse. Det skjer gjennom kjennskap og erfaring. – Når Jesus kaller disiplene så sier han jo nettopp: Følg meg. Han inviterer til fellesskap. Men det er ikke et blindt fellesskap der vi skal slutte å ville noe selv. Etterfølgelsen er et samspill, sier Langeland.  

Ufullstendig
For bildet av Gud, og dermed gudsfrykten, har to fallgrøfter. Enten bare strengt slik a vi er redd for hva som vil skje, eller et alt for snilt, slik at våre handlinger aldri får konsekvenser. – Mennesket kan lage falske bilder av Gud. Det er noe annet enn ufullstendige. For ingen har et komplett bilde. Jesus åpenbarer for oss det vi trenger, stykkevis og delt. Som Bibelen sier: i et speil, i en gåte.  – Men vi har ofte lyst til å lage Gud i vårt bilde slik at vi kan tro på vår egen tro i stedet for Gud, sier Langeland og utdyper. – Vi kan alle bli låst fast i våre egne bilder og oppfatninger. Vi har lært læresetningene, men ikke erfart dem på livet. Da er det viktig å ikke bli fastlåst, men våge å la oss belære av Gud dersom det trengs.

Følge sannheten 
Et falskt gudsbilde kan være et vondt og vanskelig bilde, men det kan også være et alt for positivt bilde. – Noen er rett og slett bare bekvemme med det bildet de har og er ikke interessert i å lære noe mer om Gud. Da må det gjerne noe ekstraordnært til som gjør at vi vippes litt av pinnen. Når vi ikke lenger er låst i et fast bilde, gir det mulighet for ny vekst, sier hun. I bunn og grunn handler dett om kontroll, slik det har vært helt fra syndefallets tid.  – Her trenger mennesket å forstå sin rolle.  I følge Langeland har vi alt å vinne på å våge en utvidelse av gudsbildet vårt. Da har vi nemlig en mulighet til å leve i sannhet.  – Det er fantastisk at Bibelen omtaler sannheten som en person. Vi kan følge ham og kjenne ham. Dess bedre kjent man blir, dess mer forelsket, for å bruke det ordet, blir man.  Og det betyr ikke at ærefrykten og respekten blir borte. Snarere tvert imot.  – Da oppdager vi stadig mer av annerledesheten og storheten til Gud.

Så i bunn og grunn handler alt dette om å løfte blikket bort fra deg og over til Jesus.