Av Petter Olsen

En kommentar
Sambåndet ba Magne Supphellen om å gå gjennom de to strategiplanene og komme med sine kommentarer. Supphellen er ansatt ved Norges Handelshøyskole (NHH) og Hauge School of Management og underviser blant annet i markedsføring av frivillige organisasjoner og i sosialt entreprenørskap.
– Det er mye bra her, men noen spørsmål står ubesvart og bør jobbes mer med, er Supphellens innledende merknad.
Strategiplanen for ImF skal vedtas på generalforsamlingen i juli, mens ImF-UNG vedtar sin plan på landsmøtet i august. Begge ser framover mot 2020.

Målsettinger:
ImFs plan er bygd opp omkring fire fokusområder, hvert med sine mål.
– Her vil det være en fordel å konkretisere målene; definere målbare målsettinger, mener Supphellen.
Professoren viser eksempelvis til målformuleringen om å «byggje Guds forsamling lokalt, og plante nye fellesskap, med basis i Bedehuset og i god samarbeidsånd med andre organisasjonar».
– Dette ligner mer en visjonsformulering enn et mål, og det sier mest om den aktiviteten en skal drive med. Jeg savner noen tydelige målsettinger som konkretiserer hvilke endringer man er ute etter, og hvor store disse endringene skal være. Det vil være til hjelp når fokusområdene skal virkeliggjøres, sier Supphellen.
NHH-professoren er enig i at de toårige handlingsplanene som skal utarbeids i tillegg til strategiplanen, kan bøte på noe av dette.

Målgrupper:
Supphellens andre punkt gjelder målgrupper:
– Jeg tror ImF vil ha nytte av å klargjøre hvem det er organisasjonen primært ønsker å engasjere. Dersom man skal lykkes med strategien, vil noen bestemte grupper være viktigere enn andre å få engasjert. Klargjøres dette, blir det lettere å prioritere ressurser og utvikle aktiviteter, mener han og fortsetter:
– Når man har definert målgruppene, blir neste punkt å spørre hvilket særpreg ImF har som disse gruppene verdsetter. For de menneskene ImF skal ha på banen, har hele tiden alternativer å bruke tiden sin på. Og så må man til sist spørre seg hva man trenger av ressurser og ferdigheter for å få det til.

ImF-UNG:
Professorens innspill til strategiplanen for ImF-UNG er nokså like:
– ImF-UNG er konkrete i sin strategiplan, men de trenger å avklare hva som menes med «barn og unge». Spørsmålet må bli hvem som er viktigst å engasjere, hvordan en kan utvikle aktiviteter som har appell nettopp de definerte aldersgruppene, og hvilke ressurser og ferdigheter som kreves for å lykkes med det, sier Supphellen.
Videre viser han til at ImF-UNG på den ene siden overlater mye initiativ til lokale krefter samtidig som det tilbys støtte fra sentralt hold.
– Dette samspillet er viktig. Personlig har jeg tro på det å gi aktiv støtte til de lokale initiativtakerne, men det må skje på lokalkreftenes premisser, mener Supphellen.
Professoren tenker at det handler om å skape lokale miljø som barn og unge kan vokse i.
– Målet om disippelgjøring i kombinasjon med at arbeidet er tilgjengelig i lokalmiljøet, vil skille ImF-UNG ut i forhold til andre miljø. De må jobbe innovativt for å bli endra tydeligere på det, anbefaler Supphellen.

Nære bånd:

Arbeidet til Indremisjonsforbundet er for på ingen måte ukjent for NHH-professoren: – Jeg fant kona mi i forsamlingen i Betlehem og har vært med i arbeidet der. I dag er jeg aktiv i lokalt menighetsråd og går på Brattholmen bedehus, sier Magne Supphellen.