Det er i alle fall spennende, brutalt og blodig. Ikke helt ulikt både den jødiske og den kristne påskefortellingen.

Av Merete Åsebø Blindheim

Noen aviser spør barnehagebarn hvorfor vi feirer påske, og ja; jeg ler litt av de herlige svarene. Men ville vi fått flere meningsfulle svar om vi spurte et utvalg tilfeldige voksne?

Kvikk- lunsjen og appelsinen har fått sterk konkurranse av påskeharen med egg og godteri i overdimensjonerte utgaver. Det er jo på alle måter så søtt og koselig… nesten like koselig som jula, med stjerner og hjerter og engler og den søte lille babyen i krybba.

Men hva er det med påska?

Hvordan får vi taket på den?

Hvordan passer den inn mellom gule lys og karsefrø, høner og egg?

Jesus, korset og blodet passer ikke inn i idyllen. Selv er jeg pysete når det kommer til blod. Men jeg skjønner nødvendigheten. Livsnerven. Det er faktisk talt livsnødvendig at vi selv og folk rundt oss skjønner hvor viktig blodet er, like mye åndelig som fysisk.

Hvordan?

  • Blodets verdi gikk 100 % opp for meg da jeg leste Kari Vinjes bok «Den usynlige vennen». Her beskriver hun utrolig bra den blodprisen Jesus måtte betale for oss mennesker. Den boka har ikke gått ut på dato! Bra både for barn og voksne…
  • Se en film! Det finnes alt fra tegnefilmer for barn til seriøse filmatiseringer for voksne. Velg mellom Jesu død og oppstandelse eller Moses´ spennende liv. Eventuelt tørk støv av tegnefilmklassikeren «Prinsen av Egypt»… Og still for all del spørsmål etterpå. Eller gi dem en gåte mens gourmeten i huset serverer årets påskelam: Hva er sammenhengen mellom filmen vi så og dette måltidet? Her er det mye å spinne videre på…
  • Legg frem papir og tegnesaker og be dem tegne noe fra det du leser, – eller spiller av fra CD slik at du også kan tegne. Dere kan la det bli følgjetong dag for dag gjennom påska eller lage en “tegneserie” i fellesskap. Vi klipte rundt Peter, Jesus, hanen, soldatene og den tomme graven etterpå, festet en pinne bakpå og jammen fant jeg litt kontaktpapir innerst i en skuff. Dermed var gjengen vår klar til å bruke sofaryggen som scene for å gjenfortelle og vise påsketeater resten av ferien. Gjester som stakk innom fikk samme skuespill. Etter påske havnet pinnetegningene sammen påskepynten og dermed var gjensynsgleden ekstra stor da de fant dem igjen året etter og året etter det og…
  • Eller bruk Bibel.no og søk det vi ofte kaller Messiasprofetier, men som kanskje i denne sammenhengen kan kalles «blodspor». Det finnes overhode ingen grunn til at vi kristne skal fremstille påska som blodfattig og kjedelig. Tvert om!