Indremisjonsforbundet er en vekkelsesbevegelse der forkynnelsen alltid har stått sentralt. Men hva sier folket om ordene som faller fra talerstolen?
Den ferskeste undersøkelsen er «Unges erfaringer med tro» som ble presentert under Lev livet-konferansen i Sandnes i fjor høst. Et av spørsmålene der handlet om forkynnelsen.
UNGES TRO
«Forkynnelsen i ungdomsarbeidet skapte mer tvil enn tro», var en av påstandene respondentene var bedt om å svare på i en skala fra «stemmer godt» til «stemmer ikke». Blant de ungdommene som kom fra det de selv definerte som et kristent hjem, svarte 93 prosent at dette «ikke stemte». 25 av 347 respondenter i denne gruppen, dvs 7 prosent, svarte derimot at forkynnelsen hadde skapt mer tvil enn tro.
Går man til gruppene som definerte seg fra «litt kristne» hjem, har gruppen som opplevde at forkynnelsen skapte tvil, økt til 24 prosent. I gruppen som kom fra et «nøytralt hjem», var tallene enda høyere. 40 prosent opplevde at forkynnelsen skapte mer tvil enn tro.
FEIL FOKUS
Disse tallene, sammen med andre tall fra undersøkelsen, gjorde at førsteamanuensis ved NLA Høgskolen, Rune Øystese, som hadde hovedansvar for undersøkelsen, antydet at vi kanskje har hatt feil fokus i vår forkynnelse.
– 80 prosent av de som deltar i undersøkelsen, sier at de tror og at de alltid har gjort det. Svært få snakker altså om en omvendelse. Bare 7 prosent sier at de tror, men at de ikke gjorde det før. Omvendelse er altså ikke et tema for det store flertallet, mens vår forkynnelse historisk sett har hatt store innslag av nettopp dette. For ungdommen i undersøkelsen vil det ikke være naturlig å snakke om omvendelse fordi de opplever seg som troende, da blir det også rart dersom vi forkynner «omvende deg», sa Øystese til Sambåndet i fjor høst.
MOTSTRØM
Den andre store undersøkelsen var Motstrømsfolket, gjennomført av Norsk Gallup vinteren 2012. Denne undersøkelsen hadde som mål å finne «folk flest» sin holdning til bedehuset og livet der. Ingen av spørsmålene handlet direkte om forkynnelsens effekt, men flere berørte tematikken.
Et av dem var dette: «hva er bedehusets viktigste oppgave?». To svar peker seg ut; «være et møtested for bygda», 39 prosent, og «fortelle om Jesus», 34 prosent.» Å «fortelle at folk kan bli frelst», «at de kan gå fortapt», «justere moral» eller «peke på det gale i samfunnet», fikk derimot svært liten oppslutning når folket skulle velge «viktigste oppgave».
Det er likevel ikke for å «høre om Jesus» at folk kunne vurdert hyppigere besøk. «Allmenne møter, debattkvelder» er hovedønsket (37 prosent) dersom de skulle tatt turen.
FELLESSKAP
Begge undersøkelsene peker på betydningen av fellesskap framfor ord som viktige årsaker til at folk møter budskapet, blir værende og regner seg som kristne i dag. Det flytter formidlingsansvaret ned fra talerstolen og over til den enkelte medlem i fellesskapet. Men tar enkeltmedlemmene ansvar?
«Hva synes du om det å snakke med andre om tro og slikt», spurte «unges erfaring med tro». 45 prosent av de fra kristent hjem, «gjør det ofte når det er naturlig». Tilsvarende tall fra «litt kristne» og «nøytrale» hjem, er 33 prosent. En fjerdedel i alle tre gruppene sier også at det er naturlig, men at det sjelden skjer. Den siste fjerdedelen fra de kristne hjemmene opplever det vanskelig, men de prøver. Bare 2 prosent fra kristne hjem sier at de aldri snakker om troen, mens hele 30 prosent fra nøytrale hjem sier de aldri snakker om troen.
I undersøkelsen Motstrømsfolket ble deltakerne spurt: «Er de kristne du kjenner, opptatt av å fortelle deg om troen sin?» 23 prosent opplevde det slik, men hele 72 prosent syntes ikke kristne var opptatt med formidling av evige spørsmål.