Kulturen unge har med seg hjemmefra, er kanskje det som betyr mest for om de blir framtidige givere til kristne organisasjoner eller ikke.
Av Ingunn Marie Ruud, KPK
Det mener generalsekretær i Norges Innsamlingsråd, Siri Nodland.
– Hvis foreldrene deres har vært faste givere, og de har vært i et miljø hvor det har vært vanlig å bidra med dugnad og å hjelpe andre, tror jeg det kommer når de blir eldre og har en mer stabil inntekt, sier Nodland.
Hun tror det kan love godt for kristne organisasjoner:
– Jeg tror den påvirkningen du får i oppveksten, preger deg sterkt, spesielt på dette området.
Må tenke nytt
Gjennomsnittsalderen på faste givere i kristelige organisasjoner kan være ganske høy. Ofte er den over vanlig pensjonsalder. Generalsekretær i Norges Innsamlingsråd, Siri Nodland, tror likevel ikke det er grunn til å frykte for fremtidens giverinntekter, men mener organisasjonene nok må tenke litt annerledes når de samler inn penger.
– Tendensene viser at yngre givere gjerne gir til enkeltprosjekter eller kampanjer og velger seg hjertesaker over en viss periode, men binder seg nødvendigvis ikke til en organisasjon slik foreldregenerasjonen gjerne har gjort, sier Nodland.
Fortsatt giverglede
Hun viser blant annet til den årlige fundraisingsrapporten som utformes av analysebyrået Deloitte. I 2015 viste den at nordmenns giverglede økte mer enn den generelle økonomiske veksten.
– Vi har absolutt ingen indikasjoner som tyder på at folk vil slutte å gi penger til sine hjertesaker, men jeg tror det vil være en utvikling på hvordan de gir, og at det vil bli mer vekt på enkeltkampanjer. Jeg tror derfor måten vi kommuniserer på, blir viktigere i årene som kommer, og det gjelder også kristelige organisasjoner, sier Nodland.
Norges Innsamlingsråd har om lag 20 kristelige organisasjoner blant sine 64 medlemmer.