Av Vilhelm Viksøy

De har akkurat mottatt siste amen i dagens troslære på Bildøy Bibelskole. To timer under rektors talerstol med dåp som tema. Bildet av den lutherske dåp er tegnet klart og tydelig i løpet av de siste timene og det er liten tvil om hva rektor mener om saken.

– Jeg synes det er vanskelig å forstå seg på, sier Ruben Lie Monsen fra Sotra. For snart to år siden ble han frelst etter gode samtaler med en kamerat han delte hus med. Kristenbagasjen fra oppveksten var liten. Den begrenset seg til sporadiske kirkebesøk i høytider og andre store anledninger; eller «kulturelt betinget» som han selv kaller det.

Lite undervisning 
Ole Corneliussen har gått gradene og er oppvokst på kirke og bedehus før han dette året landet på Bildøy. Men det har ikke blitt lettere å ta et konkret standpunkt for hva han mener om dåpen av den grunn, dels fordi det har vært svært begrenset undervisning om temaet i de sammenhenger han har gått.

– Jeg har jo hørt det som en del av liturgien hver gang det har vært dåp i kirken, men jeg kan ikke huske det har blitt undervist om på andre måter, sier han.

Tør ikk.
Men fremmede for dåpslære er de likevel ikke. Det hender rett som det er at dette blir tema på sene kveldstimer på internatet, men uten at frontene står steilt mot hverandre. Det er mer som en felles undring. Dessuten har de hørt mye undervisning på internett, særlig fra sørstatsbaptister. – Jeg er jo nærmest oppdratt av de karene jeg, sier Ruben og ler. John MacArthur, John Piper, Paul Washer – det er noen av talerne som lyttes aktivt til fra begge ungdommene.

– Så jeg merker jo at det Roald har undervist om krasjer litt med det disse forkynner, sier Ruben. Hva de selv mener, har de ikke helt bestemt seg for ennå. Det trengs litt mer tid å finne veiene i vepsebolet, som de kaller det. Det er vanskelig å lande, til det er argumentene for mange og for gode fra begge sider, og spørsmålet har tross alt splittet kirka i lang, lang tid.

– Jeg tør liksom ikke ta et konkret standpunkt, sier Ole, og Ruben er enig. Å bestemme seg for et dåpssyn får konsekvenser. Da er det litt lettere å være undervegs.

Ikke gjendåp 
Men gjendåp er ikke et tema, selv om de kjenner flere som har tatt det skrittet. Også blant medstudenter på Bildøy. – Jeg er barnedøpt og står på det. Jeg har vært innom tanken om at voksendåp kanskje er mer rett, men har ikke vurdert gjendåp for egen del, sier Ole.

Det har ikke Ruben heller, men han har sine teorier om hvorfor det har blitt mer vanlig. – Det blir jo litt synsing, men inntrykket er at mange som er døpt som barn opplever at dette er gjort litt som en kulturell handling og at det ikke er en bevisst tanke bak. Når de så har blitt mer bevisste dåpens betydning, så har de tatt et aktivt valg selv i tillegg og døpt seg på nytt som voksne, tenker han høyt.

At de ikke har tatt noe standpunkt til dåpen, betyr ikke at de mener den er uviktig. Det er bare krevende å finne ut av og så mye annet som også skulle vært studert. Dessuten er det så mange andre spørsmål de opplever som viktige – og viktigere. Og der er det ikke rom for uenighet. – At Jesu nåde er det som trengs for å bli frelst. Det kan ikke diskuteres.