Det brøles 
Det brøles ganske mye for tiden. I Ukraina og Polen sitter tusenvis av mennesker på fotballstadionene og brøler ut sin glede eller vrede, alt etter hvordan deres utvalgte elleve presterer på banen. Hjemme foran skjermene følger vi andre spent med. Og jeg skal være ærlig nok til å innrømme at det fort slipper ut noen brøl over mine lepper også.

For noen uker siden ble det brølt – eller kanskje hylt – som aldri før i hovedstaden. Tenåringsidolet Justin Bieber avla Norge et aldri så lite besøk og anarkiet brøt løs. Jenter fra land og strand skulket skolen og strømmet til Oslo. Der samlet de seg i tusentall og løp gjennom byens gater, før de endelig samlet seg på operataket – hele tiden akkompagnert av unison hyling.

Det brøles ikke så rent lite blant norske arbeidstakere heller. Det er denne lønna. Det ropes, synges og brøles mot arbeidsgiverne. «Nå vil vi opp, opp, opp i lønn!», hørte jeg noen synge – en lett modifisert utgave av årets norske ESC-nedtur.

Når løven brøler 
Sommeren for to år siden var jeg på safari i Kenya. Vi tilbrakte to hele dager i bil og opplevde fantastisk natur og dyreliv. På savannen høres mange lyder. De forskjellige dyrene har alle sine karakteristiske lyder – grynting, vrinsking, kvitring, knurring og så videre. Men det kom et tidspunkt da alle lydene stanset, også bilmotoren. I skumringstimen ble det stille på savannen. Løvene var på jakt. Det var et magisk øyeblikk. Det var som om hele naturen trakk pusten. Da løven kom ble det stille. Når løven brøler holder alle andre lyder opp. Også i bilen døde praten ut og pulsen økte. Savannens hersker inngyter respekt.

Herren brøler fra Sion 
I mine forberedelser til UL har jeg lest og grunnet en del på Amos. Det er en bok man vanskelig kommer uberørt fra. En tvinges til taushet og pulsen øker noen hakk. Amos forkynner Herrens ord til et folk som lever i fred, velstand og overflod. Det er økonomiske oppgangstider og stabile politiske forhold, både nasjonalt og internasjonalt.

Amos’ første ord til dette folket er:

«Herren brøler fra Sion,
fra Jerusalem runger hans røst.
Gjeternes beitemarker skal sørge,
Karmels topp skal tørke.
(Amos 1,2)

Herren brøler!
Ordet som brukes betegner løvens brøl. Videre i boka følger domsord på domsord. Det er få lyspunkter å hente. Folkets synder ramses opp og Herrens dom er uunngåelig, total og ødeleggende:

Så sier Herren:
Som gjeteren berger to leggbein eller en øreflipp fra løvens gap,
slik skal israelittene berges,
de som sitter i sofahjørner i Samaria
og på divaner i Damaskus
(Amos 3,12).

Når løven er ferdig med dette folket gjenstår bare noen leggbein og en øreflipp. Bakgrunnen for dommen er folkets liv. De nyter livet i sine vinterhus og sommerhus (3,15). Der sitter de sorgløse i sine sofahjørner og «spiser lam fra saueflokken og gjøkalver fra buskapen» (6,4), mens «de skråler til harpespill» (6,4) og «drikker vin av offerskåler og smører seg med den fineste olje» (6,5). Herren brøler mot dette folket.

Problemet er at livet er i total utakt med Herren. De har forlatt hans ord og dette gjenspeiles i måten de lever på. Derfor blir også dere gudstjenester og religiøse høytider støyende og avskyelig i Herrens ører og øyne (5,21-23). Det skremmende er at alt tyder på at det er deres velstand som har bedøvet dem.

Derfor kommer Herrens dag – dagen for Herrens dom. Dette blir ingen god dag for dem som lever i utakt med Herrens vilje. Herrens dag er dagen løven brøler. Og på den dagen gjelder bare ett ord, nemlig «Hysj!» (8,3).

Hva med oss?
Hva skal vi gjøre i møte med Amos? Vi ligger på gode sofaer i våre sommerhus og vinterhus. Vi er bedøvet av vår velstand og står dermed i fare for å glemme Herren. Vi løfter våre stemmer og brøler på grunn av tomme ting – enten det er underholdning, idoler eller mer velstand.

Amos har virkelig noe å si oss. Amos er så altfor gjenkjennelig. Vi kan reagere som Amasja, presten i Betel (7,10-13), som sa til Amos: «Gå din vei, kom deg av sted til Juda! Der kan du spise ditt brød, der kan du profetere» (7,12).

Amos forteller tydelig hvordan vi bør reagere:

«Søk Herren, så skal dere leve»
(5,6);

«Søk det gode og ikke det onde, så dere får leve!»
(5,14).

Når Herren brøler er det bare ett sted å flykte – til Herren.

1 kommentar.