Av Vilhelm Viksøy
Vanskelig å definere
– Det er egentlig litt vanskelig å definere hva gudsfrykt er. Det er jo på mange måter både et positivt og negativt ord, sier Knut-Kåre Kirkholm. Den 30 år gamle rogalendingen som til daglig lærer ved Fjellhaug i Oslo, er årets bibeltimeholder på UL. Fagene hans er GT, gresk og hebraisk, så det er kanskje ikke så rart han kalte seg «en betalt nerd», da han ble presentert for deltakerne. Akkurat nå har både forberedelser og bleieskift fått en pause for å gjøre et dykk i Bibelens gudsfrykt sammen med Sambåndet.
Sterke følelser
Ordene i GT som brukes om å frykte Gud er forskjellige, men de er helt andre ord enn en teologisk ærefrykt som vi ofte gjør det til. – Et av ordene som brukes i femte mosebok betyr noe slikt som «skrekkinngytende» eller «grufull». Dette er forresten det samme ordet som brukes om ørkenen, forklarer Kirkholm. Det handler altså om en fysisk, følelsesmessig frykt. – Ja, det er et sterkt og veldig emosjonelt ord, sier han.
Amos
Også hos profeten Amos, som har vært tema under bibeltimene, finnes sterke bilder. – Amos tegner bildet av Gud som en brølende løve som ikke levner noen rest tilbake. Det er sterke og nesten voldelige bilder. Det gir grunn til ettertanke.
Sprenger rammer
– Hva gjør slike bilder med vårt bilde av Gud? – Det gjør at Gud ikke kan fremstilles som en bestefar som bare er snill og god. Vi greier ikke å putte ham i lommen; han sprenger alle grenser, sier Kirkholm og henter inn C.S. Lewis og hans fortelling om Narnia som et eksempel.
Aslan er ikke en tam løve
– Løven Aslan som jo er god, beskrives ikke som en tam løve, men som vill. Slik er det også med Gud. Han blir noe annet enn oss og sprenger den boksen vi har skrevet «snill og god» på. – Hva skjer så om vi lar være å tegne også disse side av Gud? – Da mister vi også behovet for ham. Dersom Gud blir ufarlig, så mister vi også behovet for frelse. Derfor er det livsnødvendig å tegne et helt og sant bilde av Gud.
Forelsket
Men et slikt sant og helt bilde, har også andre sider enn frykt. I femte mosebok brukes det også tilsvarende positive sterke følelsesord som sier noe om Guds kjærlighet og lengt. – Ett av dem er det samme som brukes til å beskrive forelskelse. Ordene brukes også om hverandre – sterke ord som uttrykker svært sterke følelser i begge ender av skalaen. – Det er sterke, relasjonelle ord som også brukes om far-barn, mor-barn og ekteskap.
Dobbelthet
Men nettopp denne dobbeltheten, en sterk kjærlighet fra en som er nødvendig å frykte, er noe av poenget. Disse to henger tett sammen. – Dette er to aspekter som står side ved side i Bibelen. De lever i en spenning og går ikke opp. Men dette er også hele poenget. Romerbrevet 3 sier noe om dette, at han har båret over med syndene våre i sin langmodighet, sier Kirkholm og peker på korset som stedet der disse møtes for alvor.
Korset i sentrum
– På korset møtes disse to sidene. De forenes og går opp i hverandre.
Behov for kjærlighet
Selv om han denne gang har valgt et tema som berører gudsfrykt når han underviser om Herrens dag i Amos, innrømmer Kirkholm at det er andre tema som er mer innbydende å undervise om. Guds kjærlighet er liksom mer akseptert og smakfullt. – Vi lever i en tid der folk mer enn før har det vanskelig og vondt. Behovet for å oppleve ubetinget kjærlighet er stort, sier han. Men budskapet om Guds vrede trenger ikke å være på kollisjonskurs med dette. – Dette koker egentlig ned til en av mine kjepphester, det lutherske begrepet lov og evangelium. Tar du bort loven og vreden, tar du også bort evangeliet, sier han.
Før natten
Kirkholm er også opptatt av at lov og evangelium ikke handler om sjanger, men om en måte å lese på. – Det er ikke slik at vi først skal forkynne lenge om loven og så berge det i land med litt nåde til slutt. Nei, også her er de en samtidighet der lov og evangelium lever side ved side, sier han. Det gjenspeiles også i det bibelske budskap. Guds siste ord er aldri vrede og brøl, men et tilbud om nåde. Det er den som driver. Du ser det allerede i Edens hage etter menneskets fall. Før dommen og forbannelsen over fallet forkynnes, klinger det et løfte om frelse, påpeker Kirkholm – Da kvelden kom søkte Gud opp mennesket i hagen.
Før natten
For heller ikke Gud lar solen gå ned over sin vrede.