Den svenske forfatteren og veilederen har i Norge vært tilknyttet Korsvei-bevegelsen de siste årene. For mange kristne er det nok likevel forfatterskapet som er kontaktpunktet, og mang en kristen leder har slåss seg gjennom boken Veivisere – en bok om kristent lederskap. Her snur han opp ned på våre tradisjonelle tanker om kallet. Kallet er for Malm et spørsmål om fellesskap. Det mange tradisjonelt omtaler som kall, altså selve tjenesten eller oppgaven, benevner han som sendelsen.

Lengten.
– Du ser det allerede i Edens hage etter syndefallet. Gud oppsøker mennesket og kaller dem til seg. Han roper på dem og ønsker fellesskap med dem igjen, sier han til Sambåndet.

Slik fortsetter det gjennom hele bibelen, i følge Malm. Folket kalles til omvendelse – tilbake til Gud.

– Til slutt når dette sitt høydepunkt når Gud inkarneres i kjøtt og blod i Jesus Kristus. Og når han kaller sine disipler sier han jo også: følg meg. Gud inviterer – han kaller oss til seg, sier Malm.

Kallelsen av disiplene er en av mange nøkkeltekster for Magnus Malm. Han kaller dem til seg, og sender dem ut.

– Vårt dypeste kall er dermed til relasjon med Jesus Kristus.

Faktorenes orden 
En rett rekkefølge på kall og sendelse, er vesentlig for både liv og tjeneste. Dersom tjenesten blir det primære havner Gud i periferien. Da blir han en energikilde der jeg henter kraft og inspirasjon for at jeg skal utføre min jobb.

– Bytter vi om på rekkefølgen blir for eksempel bønnen noe jeg trenger for jobben sin del. Det blir en slags drivstoff når det var ment å være sentrum i vårt forhold.

Med en rett rekkefølge blir tjenesten ikke et spørsmål om oppgaver, men om bevegelse. Den blir mitt gjensvar til kallet.

– Sagt litt enkelt, kallet handler om å se, lytte og være. Sendelsen er hvordan jeg uttrykker mitt gjensvar. 

Bevegelse 
Malm er ikke redd for at en slik tanke om kallet skal bli en statisk, selvsentrert tilstand.

– Da Jesus kalte, sa han: følg meg. Han er i bevegelse. Han går. Han inviterer oss inn på vegen. Kallet til fellesskap er en invitasjon inn i Jesu interesser i verden, sier Malm.

Men faren er der. Man kan lande i sin egen navle. 

– Vi kan skape våre menneskelige mønster, for eksempel havne i en lovsangsboble slik at vi plasker rundt i vår egen åndelighet. Men det kan like gjerne være et akademisk miljø, eller at vi gjemmer oss bak karriere, teologi eller tradisjon. Alt kan innveves i en slik boble og forsterkes.

Men en sann søken vil ikke gi et slikt svar.

– Det handler om å ha et stadig og vedvarende fokus på Jesus fra Nasaret. Ikke bare et navn som svever, men den inkarnerte Gud. Og dess tydeligere jeg forholder meg til ham som en person, dess mindre er faren for å havne i en boble.

 Utvalgt 
Et annet nøkkelord for Magnus Malm er John 15 – «dere har ikke utvalgt meg, men jeg har utvalgt dere.»

– Vi kan ofte bli ekstremt selvopptatte og tenke at «Jesus bør være veldig takknemlig for at jeg ønsker å ha denne tjenesten for ham». Men dette blir å snu alt på hodet. Det er han som har invitert oss inn i sin tjeneste. Vår oppgaver er å være vendt mot ham og gjøre som han ønsker.

En av de sterkeste historiene i Bibelen om dette er fortellingen om Maria, Jesu mor.

– Da hun fikk besøk av en engel og fikk sitt opprag, svarte hun: Jeg er Herrens tjenestekvinne. Hun legger ned hele sin reservasjon, hele sitt nei og sier et ja til hele bevegelsen som settes i gang. Hun åpner hele sitt liv og tillater Ordet å sette henne i bevegelse,.

– Og det er jo åpenbart at hennes liv bar frukt: «Velsignet er du blant kvinner …»

Våg å feile 
Når fokus på denne måten ligger i fellesskapet og relasjonen, blir også utgangspunktet for etterfølgelsen der man faktisk er til enhver tid. Nok et nøkkelvers: 5. Mos 30,18 «Ordet er deg helt nær, i din munn og i ditt hjerte, så du kan leve etter det.»

– Når Gud sender oss, handler det ikke om hvor jeg burde være, men om hvor jeg faktisk er. Det er alltid der jeg kan starte. Det blir som når man skal forklare noen vegen til et sted. Da må man forklare dette ut i fra det stedet folk befinner seg. Alt annet vil være meningsløst.

– Men bibelen forteller også at mennesker ble kalt til et spesielt sted, feks Jona som skulle til Ninive og Paulus som fikk kallet til Makedonia?

– Jona ville ikke og drog motvillig. Faktisk så var det Gud som drog ham. Med Paulus så handlet det om at de prøvde seg fram, og ble stanset. De prøvde på nytt, og ble stanset igjen. Først på tredje forsøk fikk de synet: «kom over og hjelp oss».

– Det forteller meg noe om at vi også kan prøve oss litt fram og våge å feile litt. Vi kan se hva som skjer, på en måte.

– Disiplene hadde heller ikke ferdig kart, de også måtte prøve seg fram. Men de gikk – sammen med Kristus.