Leser du Sambåndet, har du både sett og lest henne.
Mot slutten av temastoffet, forankret på høyre side i bladet. Litt gjemt bak noen store blå bokstaver er hun en av skribentene i spalten 5M6. Brunsnegler, adventsaktiviteter, glimt fra telefonprater med venninner – det er ikke tradisjonelle andakter som blir levert fra Merete Åsebø Blindheim til denne spalten. Men så er det ikke talerstolen på bedehuset hun ivrer for som den viktigste måten å formidle tro på heller. Nei, det er blant husets fire vegger.

På hjemmebane 
– I løpet av en vanlig uke, hvor mange timer er barn og unge på bedehuset? Det er ikke så mange. De fleste timene brukes hjemme, sier hun ivrig. Derfor er det ikke så underlig at hun nå er engasjert som konsulent i ImF med ansvar for «Jesus i hjemmet», også kjent som D6 eller 5M6. – Dette er ikke noe nytt vi har funnet på. Det er gammelt og klokt, godt i tråd med ImFs identitet som lekfolk.

Jesus i hjemmet viser til Bibelen, nærmere bestemt 5. Mosebok kapittel 6:

«Hør, Israel! Herren er vår Gud, Herren er én. Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din makt. Disse ordene som jeg pålegger deg i dag, skal du bevare i ditt hjerte. Du skal gjenta dem for dine barn og snakke om dem når du sitter i ditt hus og når du går på veien, når du legger deg og når du står opp. Du skal binde dem om hånden som et tegn og ha dem på pannen som et merke. Du skal skrive dem på dørstolpene i huset ditt og på portene dine.»

Gud er veldig konkret 
Han snakker om kveld, morgen, på gata. Det handler om hverdagslivet. Det utfordrer oss, for det er tryggere å samles på bedehuset som vi pleier. Men Guds utfordring er å løfte dette inn i hverdagen, til der du er hver dag som en del av livet, sier Merete engasjert.

– Dette er jo den egentlige indremisjonsbevegelsen, å flytte formidlingen fra prekestolen og ut i livet. Jeg tror Jesus i hjemmet handler om å ta frem igjen grunnverdiene våre og bruke dem i en ny tid. Dette fokuset er ikke et farvel til arbeidet som drives blant barn og unge i kirker og på bedehus, men det er en bevisstgjøring på ansvaret. – I noen tiår har vi nok overlatt trosopplæringen til skole og institusjoner, men dette ansvaret er foreldrenes. Så kan vi som organisasjon være til god hjelp for dem, men vi skal ikke ha ansvaret, sier hun.

Bedehuset kan være et godt supplement
– Når så stor del av barnas liv leves hjemme, må også hjemmet og foreldrene på banen. Så kan bedehuset være et godt supplement, heie fram og utruste og hjelpe foreldre til å forstå at de er utrustet av Gud til denne oppgaven. Men Jesus i hjemmet handler ikke først og fremst om barne- og ungdomsarbeid, det handler om oss alle. Det gjelder like mye gamle som unge, single som familier. Det handler kort og godt om å leve kristenlivet i hverdagen, og mer om å være enn om alt man skal gjøre.

– Dette handler ikke om å lykkes, men om å være den Gud har skapt oss til å være. Mange vil nok kjenne på utilstrekkelighet og føle seg mislykket i eget kristenliv. Djevelen bekrefter følelsen og vil ha oss til å gi opp, men Gud gav oss ikke mismotets ånd. Sett ord på det, erkjenn heller utilstrekkelighet som forelder, oppfordrer Merete: – Å leve med Jesus i hjemmet handler om hverdagstro. Det handler ikke om å få til det vellykkede livet. Det handler om å leve i relasjon til Jesus, der du selv befinner deg, med alt som er ditt. Det er indremisjon i hver- dagen.