Av vilhelm Viksøy

George Barna har ingen problemer med å innrømme at listen over «foreldreferdighetene» er både lang og hard å leve opp til. Men så er heller ikke tanken hans at dette er en manual som må følges fra A til Å for å lykkes som forelder. For dette handler like mye om foreldrenes eget liv som om hva de gjør i møte med sine barn.

– Det du har å gi til verden, er i grunnen bare det som kommer som et resultat av din karakter og personlighet. Dersom min karakter og personlighet ikke er veldig god, har jeg ikke mye å gi som forelder, sier George Barna til Sambåndet. 

– Så da må jeg altså starte med meg selv?

– Ja, du kan ikke gi videre noe som du ikke har, sier Barna og peker på at å være foreldre er en del av det å være en Jesu disippel.

– Å være en disippel er ikke bare at jeg selv skal være en disippel, men også å få andre til å bli det. Og man starter med de som man har mest innflytelse over, og det skulle være ens egne barn.

– Kan du si at når folk ikke helt vet hvor de skal starte, fordi det er så mye, så kan jeg starte med meg selv og forholdet til Gud?

– Et godt sted å starte er med egen personlighet, sier Barna og henviser til et av de mange lysbildene han nettopp har presentert. Dette bildet inneholdt over 20 punkter om personlighet og karakter. Disiplin, ydmykhet, modenhet, trofasthet, godhet – stikkordene var mange.

– Jeg ville ha startet her for å finne ut hvilke deler av personligheten jeg trenger jobbe mer med, og så kanskje innlemme barna i den prosessen. Barn drar fordeler av å se at vi strever. Dersom vi forsøker å fremstille det slik at «dette er enkelt, hvorfor kan du ikke gjøre det?», vil barna med en gang forstår at her er det noe galt. Men dersom de ser at vi strever og kjemper, og vi bringer dem inn i den kampen, lar dem bli en del av det og sier at «vet du hva, jeg har virkelig problemer med dette temaet, fordi… og her er hva jeg skal prøve å gjøre med det, vil du hjelpe meg», så blir dette lærerikt for dem, sier George Barna. 

– Så dette er ikke en måte å være perfekte foreldre på, men ærlige foreldre?

– Det finnes ingen perfekte foreldre og vil heller ikke blir det; der er bare lydige foreldre. Jeg mener – vi synder alle, det er ingen perfekte kristne heller, men det betyr ikke at vi gir opp kristendommen. Vi fortsetter med å prøve å gi Gud mer autoritet i våre liv, la Den hellige ånd få mer av sin vilje med våre liv, men vi kommer likevel ikke til å bli perfekt. Vi gjør det vi kan! Jeg tror det sannsynligvis er grunnen til at vi lever et langt liv, for å få flere sjanser. Vi kan ikke endre og forvandle noen. Vi kan innføre nye ting, men det blir bare midlertidig, bare Gud kan gjøre endringene permanent.