Unge mennesker i sin beste alder, et sted i 20-årene. Alle ivrer de for å forkynne Guds ord på kveldstid i Bergens Indremisjon, Betlehem. YA om fredagen eller ungdomstreff lørdagen er arenaen deres. Fra ungdom til ungdom.

Dristig
– Jo, det er kanskje litt dristig, men vi må tørre å tåle at det kan bli sagt ting som er «feil». Så får vi heller veilede i etterkant hvis det skulle være nødvendig, sier Torstein.
Men han regner ikke den faren som særlig stor. Flere av talergjengen har vært i gamet lenge.

– Noen er jo etablerte forkynnere i Forbundet, andre er mer ferske, sier Torstein og peker på Bildøy som en stor ressurs.

– Vi har fått flere inn i fellesskapet som har gått både ett og to år på Bibelskolen. De er godt formet og skolert før de kommer til oss, sier han.

Fars sønn
En av disse er Erlend Hardang. 23-åringen fra Sotra gikk på Bildøy i 09/10. Han hadde holdt andakter og undervist også tidligere, blant annet i tiden som tenåringsarbeider i Salem. Men det var på Bildøy han skjønte at bibelundervisning var noe han ville gjøre mer av.

– Den største frykten er jo å forkynne noe som er feil, men da må jeg bare sørge for å være ekstra godt forberedt for å unngå det, sier han. Derfor trives han også bedre med bibelhalvtimen enn med en kort andakt.

– Det er enklere, for da får jeg sagt så mye mer, sier Erlend, som innrømmer at det både er fordeler og ulemper å entre en talerstol når etternavnet er Hardang og man er sønn av P7-pastor Johnn Hardang.

– Jeg ser på det mer som en styrke enn som en byrde. Det kan nok hende at noen skrur forventningene litt opp, men jeg velger å se på det som et sunt press, sier han med et smil.

– Men jeg skal ikke være min far. Jeg har min stil og mine gaver, han har sine. Det er jeg veldig bevisst på, sier Erlend.

Lokal base
Kanskje er det en ren tilfeldighet, men også en av de andre ungdomspreikerne har pastorale gener. Fredrik Mersland har både en onkel og en morfar med tittelen pastor, men 22-åringen fra Lyngdal tror ikke det er den viktigste grunnen til at han trives på YA-talerstolen når han taler der.

– Jeg prøver å snakke forståelig og relevant, er hans oppskrift. Ofte om tema som har utfordret ham selv på forhånd.

– Og da kan det være ganske utfordrende også for egen del.

Ungdomsleder Torstein Fosse setter stor pris på å ha Erlend, Fredrik og alle de andre unge forkynnerne med seg i teamet. De er alle en del av Betlehems-miljøet og det gir stabilitet og trygghet rundt ungdomsarbeidet.

– Det er godt å ha en base med talere, men vi henter også inn folk utenfra. Det er viktig å få inspirasjon fra andre også, sier han.

Gaver
Arbeidsledig har han heller ingen drøm om å bli.

– Jeg har valgt å tale en kveld i måneden på både YA og lørdagene. Jeg tror det er viktig, sier han, selv om han ikke så på seg selv som den store taleren da han selv ble utfordret for første gang.

– Jeg husker det godt. Jeg var leder på YA og noen gav meg sjansen. Det gikk ikke så veldig bra, slik jeg opplevde det selv. Men det gikk bedre etter hvert med mer erfaring, sier Torstein.

Åndelig modenhet og en grunnfesting i Bibelen, er blant de tingene han speider etter når han skal utfordre andre til å klyve opp talerstolen.

– Og så må de ha noe på hjertet som de ønsker å formidle, sier Torstein.

Saken er skrevet for Vårt Liv og Sambåndet