Av: Petter Olsen

Spørsmålet sto sentralt på konferansen «Vær frimodig og sterk» som ble arrangert i Storsalen i Oslo 29.-30. oktober av Evangelisk luthersk nettverk (ELN).

– Vi ønsker å stå sammen i kampen for bibeltroskap. Vi skal ha frimodighet på Guds ords vegne når vi blir utfordret i vår tid, sa generalsekretær i Indremisjonsforbundet (ImF) og medlem av lederskapet i ELN, Erik Furnes, i sin velkomsttale tirsdag.

Enhet 
Utgangspunktet fra ELN var altså klart – en oppfordring til enhet på bibelsk grunn. I bakhodet på de av deltakerne som fremdeles er medlem av Den norske kirke (Dnk), ulmet spørsmålet om hvorvidt saken om vigsling av homofile par skal føre til at de melder seg ut.

Også der oppfordrer ELN til å stå sammen:
– Dersom avskalling presser seg fram, bør vi ha snakket sammen i forkant og være klar, sa generalsekretær i Normisjon og talsmann for ELN, Rolf Kjøde, i sin innledning til konferansen (les mer på sambåndet.no).

Sokneprest Kåre Skråmestø i Oppsal menighet i Oslo er også medlem av lederskapet i ELN. Han betonte en litt annen side, ut fra sitt ståsted: – Vi er såpass mange på den konservative siden at vi fortsatt kan redde Dnk. Dersom vi i denne salen kan være enig om å gjøre en innsats lokalt for å flertall på kirkemøtet neste år (som skal gjøre vedtak i saken om vigsel av homofile, red.anm.), så får vi det. Det nytter ikke å «uffe» seg over sekularisering. Dette handler om å redde kirken i den vestlige verden, sa Skråmestø.

Steven Paulson, professor i systematisk teologi ved amerikanske Luther Seminary, var invitert for å snakke om hva som skaper splittelse i et kirkesamfunn, med spesiell vekt på homoseksualitet. Han brukte utviklingen i Den evangelisk lutherske kirken (ELCA) i USA som en advarsel.

– Vedtaket i ELCA i 2009 om å tillate ordinasjon av samlevende homofile, har revet ELCA i stykker. Over 500.000 medlemmer har forlatt kirken på fem år, og det er den største splittelsen i den kristne kirkens historie globalt, sa Paulson.

Ekteskapet 
Angrep på synet på ekteskapet som en del av skaperordenen og det å erstatte tilgivelse ved anger med toleranse og tilpasning, var ifølge Paulson årsaken til splittelsen i ELCA. Han viste til to bibelske beskrivelser. Den første, fra 2. Kor. 6, 11-18, handler om å trekke seg ut. Den andre, fra Markus 2,16-17, handler om å bli værende til man blir kastet ut.

– Velger man å bli, vil arbeidet bestå av å gjøre seg verdig til å bli kastet ut. Man må beholde saltets evne (Matt.5,13, red.anm.), og det er ikke enkelt. Lutheranere er generelt sett allergisk mot splittelser – vi overkompenserer. Men jeg vil si det slik: Ikke vær redd. Det er større straff for falsk lære enn splittelse, sa Paulson.

Den amerikanske professoren mente at når homofile får liturgiske rettigheter i et kirkesamfunn, har man «trykket på avtrekkeren», som han uttrykte det. Å velsigne forhold som ikke er forplantningsdyktige, skaper en krise.

På spørsmål fra salen om hvordan det kan være dersom man velger å bli, svarte Paulson slik: – Du vil lide for det. Du vil bli tvunget inn i blasfemi. Du kan gjøre det ved å ta opp korset ditt, som Kristus sier. Å ete sammen med syndere er det kristne kallet. Saltet vil ikke miste kraften ved å bære noe av en annens synd, det er den selvrettferdige ånden som er det farlige.

«Rett lære eller vinne nye – hva kommer først» var temaet som høgskolelektor Knut Kåre Kirkholm ved Fjellhaug internasjonale høgskole var invitert for å snakke om. Han pekte på at Nehemjas bok og fortellingen om gjenoppbyggingen av Jerusalems murer ofte blir brukt i sammenheng med rett lære. – Her leser vi om voktere og bygningsmenn, og vi tenker at premisset er at det er noen som vokter, altså teoretikere, og noen som bygger, altså praktikere. Så kan det være spenninger mellom disse to.

Spøkefullt har det blitt sagt at vi i dag har så mange voktere at muren svikter under vekten av dem, eller at bygningsarbeiderne ikke slipper til, sa Kirkholm. Han viste til at Bibelen forteller om en rullering mellom voktere og bygningsmenn, og at også bygningsarbeiderne bar sverd. -Det å være grepet av Kristus må uansett ligge i bunnen, og det skaper en lengsel både etter rett lære og å vinne nye. Å vinne noen for Jesus må også være målet for tiltak som skal bevare den sunne lære, sa Kirkholm.

Høgskolelektoren karakteriserte homofilispørsmålet som et av vår tids «symboldogmer», og som er egnet til å plassere folk i båser. – Det trenger vi av og til å gjøre, men ulempen med symboldogmer er at vi blir så spissformulerte at vi kan skaper splittelser på det som kan være skinnuenighet, sa jørpelendingen og utdypet det slik: –Symboldogmene, så som vigsel av homofile, kan vokse seg så store at de dekker for andre ting. For eksempel kan universalismen, læren om at alle blir frelst til slutt, grave seg inn under muren. Symboldogmene må derfor ikke ta all vår tid slik at vi glipper på andre ting, advarte Knut Kåre Kirkholm.

Kirkesplittende 
ELN har, ifølge Rolf Kjøde, på prinsipielt grunnlag slått fast at vigsel av homofile er kirkesplittende, men at den enkelte kan gjøre ulike valg. De to dagene med innlegg og gruppesamtaler viste da også at det er ulike syn blant konferansedeltakerne på hvordan konservative kristne skal forholde seg til Dnk i denne saken.

De to kanskje klareste uttalelsene kom fra representanter fra ImF: – Går det an å være tydelig fra dette forum på at homofilispørsmålet er kirkesplittende, spurte kretsleder Glenn Nord-Varhaug i Nordhordland Indremisjon etter innlegget fra prest Ola Ohm (se egen sak).

Runar Landro, pastor i Fredheim forsamling i Sandnes, fulgte opp ved å vise til bekjennelsesskriftet Confessio Augustana, hvor det i artikkel 28 står slik om bispeembetet: «Når de lærer eller fastsetter noe som strider mot evangeliet, da har menighetene Guds befaling som forbyr dem lydighet.» – Hvordan praktiserer vi det, spurte Landro.

Etter innlegget til Fjellhaug-lektor Knut Kåre Kirkholm kom det også fram syn som går i en helt annen retning. Om at for stor oppmerksomhet rundt homofilispørsmålet kan føre til at ting som oppfattes som viktigere, uforvarende graver seg inn under muren, for å være i Kirkholms bilde. Som eksempel på hva det kunne være, ble det vist til den svenske kirken, der erkebiskopen har skapt uklarhet om frelseslæren ved å hevde at Jesus ikke er den eneste veien til Gud.

Rektor Kjetil Vestel Haga ved Normisjons bibelskole i Grimstad minnet om at det er fire biskoper i Dnk som mener at homofilt samliv ikke kan regnes som ekteskap i kristen forstand, og som dermed er imot vigselsrituale for homofile i Dnk. – De må få støtte fra nettverket vårt, mente Vestel Haga.

Blir i kirken 
Daglig leder i barne- og ungdomsorganisasjonen Acta, Espen Andreas Hasle, er ordinert prest. På spørsmål fra Sambåndet om hvorvidt han tenker at spørsmålet om vigsel av homofile er kirkesplittende, ber Hasle om å få svare litt annerledes: -Jeg kommer ikke til å forlate Dnk, uavhengig av hva Dnk vedtar i dette spørsmålet. Jeg vil bli i Dnk til jeg blir kastet ut eller tvunget som prest til å gjøre noe annet enn det jeg kan stå for selv. Så hvis du spør om jeg vil la dette spørsmålet splitte meg fra kirken, så er svaret «nei». Mener jeg at homofilispørsmålet går på grunnleggende spørsmål om hva kirken lærer? «Ja». Så hva er kirkesplittelse da? Jeg vet ikke, jeg. Ja og nei er vel egentlig svaret, sier Hasle.

Det ble ikke fremmet noen resolusjon fra konferansen. Generalsekretær Erik Furnes i ImF mener det er uheldig å skille ut enkelte lærepunkt som symboldogmer, for dermed lager vi lett en gradering av synd som mer eller mindre alvorlig, resonnerer han overfor Sambåndet:

– For meg er saken om vigsel av homofile toppen av et isfjell. Toppen er godt synlig, og jeg forstår at kristenfolket er trett av en sak som isolert sett omhandler en liten gruppe mennesker. Likevel handler det om å «tvinge» Gud til å velsigne noe som Han ifølge sitt ord aldri kan velsigne, på lik linje med alt annet som Bibelen kaller synd.

Som mennesker er vi kalt til omvendelse fra vår synd, ikke til å legitimere den og forsvare den, og konsekvensen av vårt valg er evig frelse eller evig fortapelse. Når syndens konsekvenser tas bort, har vi i praksis innført læren om at alle blir frelst til slutt, og da aner vi hvor stort resten av dette isfjellet er. Dette handler om bibelsyn og å underkaste seg Bibelen som autoritet, ikke om et isolert lærespørsmål.

Derfor er også kirkesplittelsen for meg åpenbar, for en samlet kirke kan ikke vise til to motstridende retninger i spørsmål om synd og nåde, sier Erik Furnes.