Av Andreas Evensen – Leder ImF-UNG

Jeg er medi en gruppe som utarbeider et ledertrenings-kurs for unge voksne i ImF. Ledertrening er en viktig satsning i ImF-UNG, og vi har sagt at vi vil trene en ny generasjon ledere. 

Et av spørsmålenesom vi har brukt mye tid på, og som ble stilt av et av medlemmene i gruppen ganske tidlig, er hvilke ledere vi vil trene. Det er et ganske avgjørende spørsmål da vi i større eller mindre grad former fremtidens organisasjon og ledere gjennom vår trening og oppfølging av de unge voksne som vi ser for oss. Mye av det som vi putter ned i unge voksne på lederkurs, vil komme ut igjen i det som de skal lede, eller rettere sagt i dem som de skal lede. Da er spørsmålet like mye hvilke ledere vi trenger som hvilke ledere vi trener. 

Så, hvilke ledere tren(g)er vi? Jeg kan ikke svare utfyllende her, men noe av det som vi har lagt vekt på i vår strategiplan, og som også er en del av det omtalte lederkurset, handler om «selvledelse». For å lede enkeltpersoner, team og fellesskap må en kunne lede seg selv. En må kunne ha kjennskap til egne styrker og svakheter, vite hvilke gaver Gud har gitt en, legge til rette for vekst og modning i eget liv, og bli ansvarliggjort av andre. 

Jeg tror dettehandler om noen sannheter som både er bibelske og allmenne. Folk vil følge ydmyke ledere som vet om egne begrensninger, de lytter til ledere som slipper til andre som har styrker som de ikke har. Ledere som har stagnert, er ikke så «attraktive», og hvor mange ledere har ikke falt fordi de ikke hadde noen rundt seg som fikk kikke inn i livet deres? 

Vi er ikkeferdige med innledningsspørsmålet, og vi oppfordrer alle som er opptatt av fremtidens ImF og lederskap, til å stille seg det samme spørsmålet.