rune-øystese-nyhet

– Ja, det kan se ut som om det er en av slutningene som er mulig å lese ut fra tallene, sier prosjektleder Rune Øystese ved NLA.

Han har sammen med sin referansegruppe de siste uker og måneder studert og undersøkt tall for å finne de store sammenhengene i undersøkelsen «Unges erfaring med tro». Det er mange tall og mange krysninger å utføre. Noen svar er funnet, mange spørsmålstegn er satt, og mye skal undersøkes mer.

Ofte handler studiene om å begrense konklusjonen.

– Man kan fort gå seg litt blind og lese for mye inn i tallene vi finner. Da er det godt å være flere som kan bremse hverandre litt, for en del steder er tallene for små til å trekke for faste slutninger, forklarer han. 

Føder ungdomsarbeid
Men ett av de sikre sporene de ser, er at kristne hjem skaper et kristent ungdomsarbeid rundt seg. Tallene viser at 60 prosent av de som kommer fra et kristent hjem, har vært med og starte opp et slikt arbeid. Gjerne har dette skjedd i relasjon til andre kristne.

– Kristne familier søker naturlig sammen med andre som har like holdninger og referanser som dem selv. Da får også barna kontakt, og det skapes grobunn for et kristent miljø, også for de unge. Det kristne ungdomsarbeidet er på mange måter like mye et resultat av hjemmenes arbeid som av menighetens arbeid, sier Rune Øystese. 

Blir bevart
Et annet trekk som er mulig å lese, er at norsk, kristen ungdom, som i det minste har vært  litt med i kristent ungdomsarbeid, i stor grad blir bevart som kristne. For der tilsvarende undersøkelsen fra USA viser at 6 av 9 barn fra kristne familier forlater troen i tenårene, er ikke dette tilfellet i denne undersøkelsen.

Flere spørsmål bygger opp under dette; ett av dem er tanker ungdommene selv har om å delta i kristent arbeid i framtiden. Bare 18 av 351 som karakteriserer sitt barndomshjem som kristent, ser ikke for seg  å delta i kristent arbeid i framtiden. Hele 285, eller over 80 prosent, deltar  i dag regelmessig eller av og til.

Relasjon er nøkkel
Hoved-årsaken til at unge mennesker kommer til tro, og blir der, er stikkordet relasjon. For ungdom fra det kristne hjem er det kontakten med mor og far som er nøkkelen. Særlig den fortrolige samtalen synes å ha god effekt. Dersom denne uteblir, kan det ha en negativ effekt på tilknytning til kristentroen. Noen tall kan tyde på at dette særlig gjelder fortroligheten med far.

– Dette er veldig spennende, men det må undersøkes nærmere før vi kan trekke konklusjoner. Vi synes likevel å se noen interessante spor, sier Øystese.

Dersom mor og far uteblir, er det besteforeldrene som trer inn som de viktigste relasjonspersonene – i tillegg til venner. Deretter kommer ungdomsledere og lærere.

Et interessant trekk i den sammenheng er at personer fra hjem som respondentene selv ikke karakteriserer som kristne hjem, har mer bruk for ansvar og lederoppgaver for å utvikle en identitet som aktiv kristen.

– For de som ikke opplevde tydelig kristen påvirkning hjemmefra, betyr det mer å få ansvar i det kristne arbeidet enn det gjør for de fra kristent hjem. Tallene er usikre, men det ser likevel ut til å være en sammenheng, sier Øystese. 

Feil forkynnelse
Basert på tallene i undersøkelsen kan det også se ut som at forkynnelsen i ungdomsarbeidet ikke alltid møter ungdommene der de er.

– 80 prosent av de som deltar, sier at de tror og at de alltid har gjort det. Svært få snakker altså om en omvendelse. Bare 7 prosent sier at de tror, men at de ikke gjorde det før. Omvendelse er altså ikke et tema for det store flertallet, mens vår forkynnelse historisk sett har hatt store innslag av nettopp dette. For ungdommene i undersøkelsen vil det ikke være naturlig å snakke om omvendelse fordi de opplever seg som troende, da blir det også rart dersom vi forkynner «omvend deg», sier Øystese.

Han ønsker seg i stedet en forkynnelse som handler mer om rikdommen i Kristus enn om vegen til ham.

– Hvis vi skal forkynne for dem som er til stede, handler det for de aller fleste mer om å leve mer i overenstemmelse med det en tror enn å endre trosstandpunkt 

Redd for spørsmål
De aller fleste som har vært innom arbeidet, svarer positivt på alle spørsmål om hvordan de opplever arbeidet.

– Betyr det at vi treffer godt med arbeidet? Ja, det er ikke umulig. Men mange slike resultater har flere tolkningsmuligheter. Det kan også tolkes som at ungdommene våre er for lite kritiske, sier Øystese.

– Litt for mange av besvarelsene har «stemmer godt» på hele rekka. Det kan bety at de tar litt for lett på undersøkelsen og velger positive svar fordi de tenker godt om arbeidet.

Øystese undres derfor på om vi i kristne sammenhenger skaper steder «der det er godt å være», og at vi dermed blir for lite flinke til å leve radikalt. For de få sporene han finner om det som kan være vrient, tyder nemlig på at noen skulle ønsket seg mer hjelp med vanskelige spørsmål og følelser.

– Noen svarer at de ikke fikk noe svar eller at de opplevde en redsel for blant annet vitenskap og fornuft i de kristne miljøene. Det kan hende vi ikke er flinke nok til å våge å ta imot spørsmål som ikke er helt «korrekte».

Trenger bredden
Og nettopp radikaliteten, pulsen og engasjementet er noe av det viktige for å holde livet oppe i bedehus og forsamlinger. For her kan unge og eldre utfylle hverandre godt.

– Vi trenger det kristne ungdomsarbeidet. Vi trenger radikaliteten og at de unge tør å stille spørsmål og utfordre. Det betyr ikke at de alltid har rett i sine innvendinger, men vi trenger noen som stresser oss litt og som sier nei til våre kompromiss, sier Øystese.

– På samme måten trenger ungdommen vår evne til å se litt mer nøkternt på saken og forstå at ikke alt trenger å være svart/hvitt. Vi trenger rett og slett hverandre, sier Rune Øystese som har tro på framtiden til det kristne ungdomsarbeidet

– Så lenge vi har kristne hjem, vil det fødes fram nytt ungdomsarbeid, sier han.