Av Vilhelm Viksøy
– Vil du ha innflytelse i verden? Da trenger du bare å ha et hjerte for barn, sier George Barna.
Den amerikanske forskeren og forfatteren var hovedtaler under høstens Lev livet-konferanse og utfordret både menighetsledere og foreldre med sine tall og analyser i Fredheim Arena.
Dagens tema har samme overskrift som den siste av hans 48 bøker: «Revolutinary Parenting». Eller på norsk – revolusjonerende foreldreskap/oppdragelse.
– Familien er blant dem som har størst innflytelse på hvordan vi tror og tenker, sier han og erkjenner med det samme at innflytelsen skjer i en verden med stor konkurranse. Multi-innflytelse kaller han det våre barn utsettes for, der særlig et mangfoldig mediesamfunn er en sterk konkurrent til foreldrenes posisjon.
Travelt
Oppdraget har også hast. Tilhørerne i salen husker godt gårsdagens tema om kirkens mange utfordrende oppgaver i møte med barn og unge, der ett av tallene som festet seg, var at svært lite endres hos barn etter fylte 13 år. Da er deres vei staket ut med tanke på både karakter, tro og livsforming.
– Hvem har ansvaret for å forme og danne barna? Det avhenger selvsagt av hvilket verdensbilde man har, men går vi til Bibelen, så er den entydig: foreldrene bærer ansvaret, sier Barna.
Mange vet det og tar ansvaret på alvor. Nettopp derfor er det så mange i USA som overlater denne formingen til kirken. De orker ikke selv, men «setter oppdraget ut» til ekspertene; til de profesjonelle. Gårsdagens tall viste dessverre at for mange av kirkene ikke tar dette ansvaret. Svært få prioriterer barnearbeidet øverst, ifølge Barna sine tall. De fleste ser på dette arbeidet som «et nødvendig onde» for å nå de voksne.
Legger lista lavt
I møte med samfunnets mangfoldige press sier mange foreldre seg fornøyd med egen innsats. Eller rettere; de unnskylder egen innsats og senker standarden. Så lenge barna unngår onder som bråk, alkohol, stoff eller kriminalitet, er foreldrene glade. Klarer de seg i tillegg greit på skolen, har grunnleggende behov i livet på plass og har en noenlunde karakter å vise til, er foreldre tålig fornøyd.
– Vår standard er med andre ord ganske lav. Vi unnskylder oss og er glade så lenge det som skjer med barna, ikke er negativt. Suksess blir definert som å unngå katastrofen, sier Barna.
Guds standard og tanker er derimot langt høyere og mer ambisiøse, mener Barna – og understreker at «ethvert barn er en gave fra Gud». Det er rammen.
– Oppdragerrollen er en kontinuerlig fulltidsjobb, ikke det som skjer til slutt når vi er ferdig med jobb og trening, sier Barna.
Forberedelser
Å oppdra barn handler dypest sett om å forberede dem på livet som venter. Det innebærer å beskytte og ta seg av dem, men også om å gi dem tid til å utvikle seg. Det handler om å lære dem disiplin og lydighet, men uten at man dermed skal gi alle svar. Man skal like mye gi dem hjelp til å ta gode valg.
– Vi kan for eksempel ikke velge venner for dem, da avviser de oss. Men vi kan veilede dem i valget på en klok måte. For gode og rette venner er viktig, sier Barna.
For det å forberede barna på livet, handler om å hjelpe dem i deres åndelige og personlige utvikling.
Derfor er det også foreldrenes oppgave å lære barna om rett og galt, lære dem lydighet mot Guds ord, gjøre dem kjent med innholdet i Bibelen, lære dem å holde seg unna synd – ja, kort sagt; ta misjonsoppdraget på alvor – å døpe dem og lære dem.
«Dere er rare.»
Lista er lang, og foreldreskuldrene i Fredheim Arena stiger i takt med hvert nye punkt som dukker opp på veggen. Til tross for at mange nikker samstemt til innholdet, så kjennes oppgaven likevel stor. Det er mye å rekke over for en forelder.
– Men det finnes ingen perfekte foreldre, bare ærlige foreldre, sier Barna, før han tar oss med på en ny reise inn i tallenes verden; til studier basert på en gruppe unge voksne og deres foreldre. Gruppen hadde flere fellestrekk: de så på etterfølgelse av Jesus som viktig, de hadde et bibelsk syn på verden, og jobb nummer en i livet var å demonstrere Guds kjærlighet for andre.
– Vi intervjuet disse ungdommene om hvorfor de ble slik. I tillegg pratet vi med foreldrene. Det gav oss et solid materiale om fellestrekkene, sier Barna.
1. Prioritering
Det første fellestrekk var foreldrenes egne prioriteringer i livet.
– Disse ungdommene hadde opplevd foreldre som satte Gud først i sine liv. Troen var så sentral at det var ingen tvil hos barna hva foreldrene deres trodde på og den definerte prioritering av både tid og penger.
Foreldrene var også klar over egne svakheter, var åpne med disse og arbeidet målrettet med eget liv. De viste på den måten et ønske om selv å leve nær Kristus, forteller Barna.
– For du kan ikke dele det du ikke har, eller lære videre det du selv ikke har lært, sier Barna.
2. Overgivelse
Det andre fellestrekket var total overgivelse i prosessen.
– Det er viktig å starte arbeidet med barna mens de er små. Fienden venter jo ikke. Barna våre lever i en verden som konstant bombarderer dem med sine verdier, da må vi helt fra starten være på banen med Guds perspektiv på livet, sier George Barna.
Vær konkret og legg en plan, oppfordrer han. Skriv den gjerne ned og revider undervegs.
– For dette er en kontinuerlig prosess. Gud har skapt oss ulike, så da kan vi ikke ha samme strategi for alle barna. Like prinsipp og verdier, ja, men ikke konkrete strategier, sier Barna.
Legger man en plan, kan man også lettere være konsekvent og få hjelp til å være i forkant.
– Det er mye bedre å være i forkant og proaktive, enn hele vegen å skulle reagere på noe som har skjedd. Min erfaring er: vær i forkant, om så bare med 10 sekunder, sier George Barna.
3. Ingen slinger
Konsekvens preger også hans tredje punkt.
– Bestem deg for hvilke ting som er absolutte og som det ikke er rom for å forhandle om, sier George Barna.
For barn elsker å slåss, de elsker å utfordre oss. Da må vi velge våre kamper. Disse kampene skal defineres ut ifra verdier og bidra til å bygge karakter i barna. Eksempler på slike absolutter er å alltid si sannheten, ikke stjele eller lyve, respektere andre mennesker og styre tungen.
– Dette handler om å etablere verdier i barna som skal gjelde for livet deres. Det handler om å bygge karakter. Det er langt mer enn husregler som bare skal gjelde hjemme.
4. – Vær forelder
Den fjerde fellesfaktoren var at foreldrene oppførte seg som foreldre: – Om du liker det eller ikke, så ta kontrollen og vær forelder. Å oppdra barn er ikke et demokrati.
Men bruk tid. Forklar årsaker og sammenhenger. Og Lytt. Lytt mer. Lytt igjen, sier George Barna.
For det handler ikke bare om å si i fra på en tydelig måte. Ofte må man forklare og føre en dialog og være til stede i barna sitt liv.
– Men jeg skylder ikke barna mine å forklare dem alt jeg gjør, sier mange. Mulig det, men det kan hjelpe dem til å forstå, sier Barna, som også oppfordrer tilhørerne til å være bevisst egen livsstil, ikke bare ordene.
– Vis dem hva du mener. Folk lærer ikke bare av å høre, men minst like mye av å se, og så gjøre det på samme måten. Så det vi vil at barna våre skal gjøre, må vi gjøre selv, sier George Barna.
5. – Bibelen er kilden
Å være rollemodell gjelder også for det femte punktet – forholdet til Bibelen. Barna våre trenger å se at foreldrene tar denne på alvor for at de skal gjøre det selv. Det er i Bibelen, og i det kristne fellesskapet, foreldre må søke sine svar – og samtidig vise det til barna.
– Og så må de lære av oss at Jesus er den eneste vegen til frelse. Vi kan ikke tvinge dem til å tro dette, men vi kan vise dem vegen.
6. Målrettet
Det siste punktet handler om mål, gjennomføring og vekst – så tidlig som mulig. Dette må følges opp og måles kontinuerlig for å se om vi er på rett veg.
–Hvorfor er det så mange megakirker i USA? Jo, fordi standarden vi måler etter, er antall folk. Du får nemlig hva du måler. Så hvis vi ønsker at barna skal vokse i åndelig modenhet, er det derfor det vi skal måle: frukten og den kristne vekst, sier Barna og oppsummerer i tre enkle punkt.
– Ingen garanti
– Å være forelder er ikke enkelt, men det er det viktigste vi gjør. La det også prege prioriteringene dine, formaner Barna. Da vil det også få konsekvenser for livene våre og vår egen vekst.
– Igjen, du kan ikke gi videre det du selv ikke har fått. Derfor handler livet som forelder om å leve nær Gud og arbeide med egen vekst, understreker Barna – som ikke kan gi noen garanti for suksess. For noe av det som tok sterkest tak i ham under arbeidet med undersøkelsen, var de som ikke var kilde til undersøkelsen.
– Noen av ungdommene i undersøkelsen har søsken som ikke lenger er troende. Til tross for at foreldrene fulgte dem opp på samme måten og med de samme intensjonene, så hjalp det ikke. Barna våre har sin frie vilje og gjør sine egne valg, sier George Barna.
– Vi har derfor ingen garantier uansett hva vi gjør. Men vi har heldigvis alltid håpet, sier George Barna.