Det er siste uken av november på et hotellrom i Kairo 
Utsikten fra vinduet er elva Nilen og et stort utbrent bygg på andre siden. – Det vakreste bygget i hele byen, sier Nehemja og smiler. Bygget er hovedkvarteret til tidligere president Mubarak. Utbrent og ødelagt etter revolusjonen for snart to år siden.

Det var en gledens dag for Egypt 
30 år med stadig større diktatorvelde var knust. «Alle» ville ha ham bort, men friheten de ventet på har ikke kommet. Den arabiske vår har foreløpig like sterk smak av vinter. Like bortenfor ligger Tahrir-plassen. Selve symbolet på revolusjonen i 2010. I flere dager nå har den på nytt vært fylt med folk. Enda en gang kjemper de for sin frihet. Denne gang mot den nye presidenten og hans politiske kurs.

Kort sagt:
president Morsi har sikret seg svært vide fullmakter de siste dagene. Han krever mer makt, og beslutningene som blir tatt, skal ikke kunne overprøves senere. Den offisielle begrunnelsen er at demokratiet trenger dette for å komme seg fri klørne fra Mubarak – for fortsatt preges store deler av retts- og statsapparatet av hans folk.

Manipulering 
Men broder Nehemja tror ikke på ham. Til det er tegnene på et nytt diktatorvelde for sterke. For Morsi har sine røtter i Det muslimske brorskap – en allianse som i andre deler av Midt-Østen har vist alt annet enn demokratiske tilbøyeligheter.

– Store deler av folket vårt er analfabeter. Når de går til valg og skal sette sitt kryss i en grønn eller svart ring og blir fortalt: «grønt er islamsk farge, svart er satans» så forteller det meg at ikke alt har vært like demokratisk i vår demokratiske prosess, sier Nehemja.

Han forteller også om folk som både ble betalt for å stemme og hentet i busser til valglokalene. Folket hadde tro på en endring. Det var også hovedgrunnen til at Morsi vant valget. Motkandidaten var en av Mubaraks menn. – Det var et valg mellom to onder. En mann fra det gamle systemet eller en fra det muslimske brorskapet. De fleste ønsket endring, forteller broder Nehemja.

Bestillingsverk 
En annen årsak til misnøyen er arbeidet med den nye grunnloven. Flere av de hundre deltakerne har trukket seg i sluttfasen, deriblant liberale krefter, moderate muslimer og sekulære representanter. Også de 4 kristne deltakerne har lagt ned arbeidet i protest mot det de opplever som et krav om sharia-forankring i den nye grunnloven, dvs at muslimsk lov også skal gjelde i samfunnet.

Et av eksemplene er forslaget om at al-Azhar-universitetet, det førende lærestedet innen sunni-islam, skal konsulteres i alle saker som berører islamske lover. – Myndighetene behandler oss som barn. De vil bestemme i detalj hvordan vi skal leve livene våre, sier Nehemja, og sukker tungt. – Det vanlige egyptere er uroet for er om de har brød til i morgen, om de har gass til komfyren. Det er dette presidenten skulle brukt kreftene på, ikke at vi skal bli en islamsk stat.

Vil dra 
Noen meter under oss står Andir, mannen som jobber i hotellets gavebutikk. Han rister på hodet over det som nå skjer. – Det har vært mørke år. Alle ville ha Mubarak bort, jeg også. Men nå skulle jeg ønsket revolusjonen ikke hadde skjedd, sier han. Tilstanden i landet er dårlig butikk for en som er avhengig av turister som ikke lenger kommer.

Når man mangler penger til mat og gass, er det andre ting enn islamske innslag i grunnloven som er bekymringen. Det burde det også være for presidenten. – Han er mest opptatt av makt. Dessverre. Noen ny revolusjon tror han ikke på. – Nei, Morsi kommer til å klamre seg til makten. Han blir nok værende lenge. For egen del kunne han tenkt seg å reise av sted. – Australia. Der er det flott. Men jeg kan ikke reise fra familien.

Vil bli 
Broder Nehemja kan, men han vil ikke reise. Til det er kjærligheten til landet og folket for stor. Men det er mange som reiser. Også kristne. Ferske tall viser at 100 000 kristne har forlatt landet den senere tid. – Det er vondt å se så mange som har mistet håpet og forlater landet, sier Nehemja. Han forstår dem og klandrer dem ikke, for det er vondt å leve i Egypt i disse dager. Særlig i de små landsbyene er utsiktene til en lys framtid ganske mørk.

Broder Nehemja har heller ingen svar på hvor landet vil gå. Ting endres fra dag til dag og ingen vet hvor denne ferden vil ende. Bortsett fra én, Gud selv. – Jeg vet at ingen styresmakter sitter uten at Gud har tillatt det. Jeg sliter med å forstå hvorfor han tillater det som skjer, men jeg må likevel stole på ham. Jeg vet at ingenting skjer bak hans rygg.

Samhold 
Men den nye tiden de opplever er også en ny tid for kirken. Midt i den økende smerten endres også de kristne. Det er en tid for samhold. – Jeg tror at noe av det som skjer handler om at Gud rister sitt folk i Egypt, sier Nehemja. Han forteller om et samhold uten sidestykke, en oppvåkning blant de kristne. Døde tradisjoner framstår nå fulle av liv og et folk drives på kne – også for kristne trosbrødre de før var «på kant» med.

– Den nye paven i den koptiske kirken har et stort hjerte for enhet og sant gudsliv. Det er nærmest et mirakel at det var han som ble valgt. Evangeliske kristne ber for ham daglig. Det er fantastisk. Enheten som vokser fram kommer ikke som et opprør. Den er ønsket fra lederskapet i de ulike kirkene. – Dette er helt unikt og den viktigste velsignelsen av revolusjonen.

Drømmer om Jesus 
Men oppvåkningen når lenger. Også blant muslimene skjer en oppvåkning. – De stiller spørsmål og er nysgjerrige på hvem Jesus egentlig er. Vi opplever også at han åpenbarer seg for dem gjennom drømmer. Mange muslimer har den siste tiden begynt å tilbe Gud i hemmelighet, forteller han. MBB kalles de, Muslim Background Believers. De kulturelle båndene gjør at de ikke har brutt med islam og sin familie. Ikke foreløpig. Hvor mange de er, er det derfor bare Gud som vet. Men de finnes, og de blir stadig flere. Selv kjenner broder Nehemja flere av dem. – Det er utrolig hvordan Gud åpenbarer seg for dem. Å oppleve frihet i landet er vel og bra, men det er mye, mye større å se folk komme til Herren. Innhøstning. Derfor er det så viktig for broder Nehemja at de kristne blir værende.

Bare de kan gjøre en forskjell. – Vi bruker så ofte tiden vår feil. Vi er opptatt med så mange viktige og uviktige ting, men ikke det viktigste: å søke Gud. Vårt kall er å la lyset skinne. Så midt i en stor, stor smerte over at forfølgelsens åk strammer seg og at flere kristne søker tryggheten i andre land, også nære venner, gleder han seg over det som skjer.

– Det er en spennende tid. Har vi utfordringer? Ja. Har vi grunn til bekymring? Ja. Men midt i dette opplever vi at Gud gjør store ting. Han rister nå sitt folk og dess mer Gud rister, dess mer skjer det mellom oss.

– Gud har ikke glemt Egypt – sitt folk. Dette er en stor tid for innhøsting.