Kretsrådgiver i Sogn og Fjordane er i det engasjerte hjørnet.
I lang tid har planene for en ny barne- og familiekonsulent i kretsen ligget klare. Økonomien er også sikret. Oppgavene også – de står nesten i kø.

– Jeg fikk en telefon fra en av de lokale menighetene her om dagen. Det er ikke den første. Kjære Trond, vi har så mange barn som kommer hit. Vi har opplegg og tilholdssted, men ikke arbeidere. Har du mulighet til å hjelpe oss, forteller Trond Johansen. Han skulle så gjerne, men har ikke arbeideren.

– Vi har i lang tid bedt om å få en gründer som kan dra i gang noe nytt. Skape noe. Nå trenger vi ikke det engang, for barna kommer til oss. Det er bare å starte, sier han engasjert.

– Da er det både grotesk og tankevekkende at ingen ser mulighetene i å sette av 3 til 5 år der de vil jobbe målrettet med barne- og familiearbeid i denne kretsen.

Gode vilkår.
Han har mye å tilby den som vil ta turen: Han eller hun skal få lov til å forhandle egen lønn. De skal få de beste betingelser å jobbe under. De skal få den mest interessante jobben som er satt på kartet i indremisjonen. De skal få god oppfølging og opplæring. De skal få være pionerer og prøve noe nytt

Moro
– Og så skal de ikke minst få ha det moro. For indremisjon er moro, sier Trond Johansen.

Det er ikke først og fremst en tradisjonell barnearbeider som reiser rundt på lagsbesøk og holder andakter han leter etter.

– Vi har så få barnelag igjen at det ville ikke gitt mer enn en 13-14 prosent stilling, erkjenner han. Nei, han vil ha et menneske som reiser rundt og skaper nytt liv på de gamle bedehusene.

– Den flotte indremisjonen og de flotte folkene som står igjen etter et flott arbeid her i kretsen i mange år, har lagt masse penger på bordet. De lengter etter forandring og fornyelse.

– Så hvorfor er det ingen som vil høre på Vårherre og komme hit, sier Johansen og ler engasjert. 

Overmodent 
Det er i ytre del av kretsen han nå vil sende noen til å reise arbeidet. Til den delen av kretsen som tilhører gamle Dalsfjord og Bremanger indremisjon. Her er behovet størst. I indre Sogn er det noe lysere. Her finnes en stor forsamling i Sogndal, her er kretskontoret, leirstedet og de store arrangementene. I ytre deler er det mer glissent.

– For å si det med et bilde; nå har vi bygget hybel, vi har pusset opp, vi har malt veggen og vi har vaska golvet. Mens vi venter på at noen skal komme så vasker vi golvet igjen – og igjen. Det er overmodent for at noen skal flytte inn og ta hybelen i bruk, sier han.

Trond Johansen er tydelig når han snakker. Det er lite påtatt beskjedenhet hos rådgiveren med stemmen østfra. Han er sikker i sin sak når han roper om hjelp.

– Jeg er overbevist om at Han har kalt noen der ute til å komme hit å hjelpe oss. Jeg skjønner rett og slett ikke hvorfor ingen ungdommer lytter til Herrens kall om dette, sier han.

Bygge nedenfra 
Den som skal fylle jobben kan være en gutt – eller en jente. Nygift – eller singel. Mulighetene er mange, men han eller hun må være i en alder der de når unge og ha et hjerte for familiearbeid.

– Jeg kan også holde en barneandakt, og kanskje også greie det noenlunde bra. Men jeg lurer meg selv dersom jeg tror jeg har god kontakt med ungene. Vi må ha arbeidere som lever nærmere deres verden og vet hvordan barn og unge tenker. Da kan vi bygge noe varig over tid.

At det skal bygges varig, betyr også at man skal få tid. Ingen venter resultater fra første dag.

– Vi har bestemt oss for å bygge langsiktig. Helt fra bunnen av. Derfor ønsker vi oss en barne- og familiearbeider og ikke en ungdomsarbeider, sier kretsrådgiveren, som hevder å ha hele kretsen i ryggen for å tenke ungt.

– I kretsen vår tilhører 80 prosent av medlemmene fjerdegenerasjon, altså de eldre. Bare 20 prosent er i førstegenerasjon. Årsmøtet vårt har likevel sagt: Sats på førstegenerasjon.

Mer enn arbeid 
Kommer det noen så lover han ikke bare en spennende tjeneste. Sogn og Fjordane har så mye annet å by på.

– Vi har en enorm natur. Så er du glad i naturen, liker litt ekstremsport, elsker fjellet og trives med fiskestanga. Da er dette et eldorado. Like utenfor kontordøra.

– Dessuten vil den som kommer være garantert å lykkes. Vi har så lite arbeid i dag at alt som skjer vil bli en suksess, og hvem vil vel ikke være en suksess, spør han retorisk.

– Dessuten kommer det til å bli moro, for å møte mennesker er moro. Det er så mange som lar seg begeistre av det vi har å gi. 

For kristelig 
Trond Johansen har lett lenge etter noen som lyter, men det er stille. Veldig stille. Foreløpig er det ingen som har ytret ønske om å innta Sogn og Fjordane fra tjenestestolen. Trond Johansen har ikke fasitsvaret, men han har noen tanker om hvorfor stillheten råder.

– Jeg er redd vi gjør slike stillinger for kristelige, sier han.

– Kristen tjeneste er ikke bare å være med i et lovsangskor eller reise på evangeliseringsteam. Det handler like mye om å være til stede i en jobb med mine evner og anlegg – både nådegaver, men like mye naturgaver. Det handler om å være der med hele meg.

– Å være en Kristi disippel og etterfølger handler om å bruke hele seg. Å være «den ene» som kjenner kallet til å være «den ene» som viser «den ene» vegen til evangeliet. 

Meg og deg 
For mange kristne i dag blir for opptatt av meg og mitt, ifølge Johansen. Fokuset i dag er hva jeg får for min egen del, ikke hva jeg kan være for de andre.

– Jeg leste i avisa her i høst en enquête med noen ungdommer som skulle begynne på bibelskole. Alle hadde de forventninger om å komme nærmer Gud, bli bedre på bibellesing og slike personlige ting. Da spør jeg, er det ingen som har tanker om at de vil finne ut hva kan Gud bruke dem til? Ikke bare for sin egen del, men for de andre?

– Vi må ikke gjøre dette mer åndelig enn nødvendig. Noen får et konkret kall: marsj av sted! De fleste av oss tar derimot på oss de vanlige skoene og spør: hva trives jeg med, hva vil jeg, hva er mine interesser, hvor kan jeg gjøre en forskjell?

– Det er helt greit at folk drar til Kenya på team, men kall det eventyrlyst hvis det er det som er sant. Ikke åndeliggjør det til å være et kall.

Hverdag 
– De gamle sa be, og det er flott – og rett. Bønnelivet er viktig. Men de gamle stoppet ikke der, de sa be og arbeid. Det er flest hverdager også i misjonen. Å leve i kallet handler også om å svette og bli sliten. Det er arbeid med stor A, sier Trond Johansen.

– Det handler ikke bare om at Gud har mer å gi, jeg tror også Vårherre har mer å hente.

– For kall er hverdag. La oss ikke åndeliggjøre det mer enn det. Og her i Sogn og Fjordane er hverdagen full av mennesker som lengter og venter.