– Jeg tror Gud har store planer og visjoner for Egypt, sier Maya.

Den unge egypteren beskriver seg som en snill jente. Vokst opp i en kristen familie der hun ble sendt på søndagsskole og lærte sine bibelvers. På ungdomsskolen skjedde en forandring. – Jeg fikk en smak av Herren, forteller hun. Det ble mer enn ord. Det ble mer enn teori. Det ble til levende liv – et liv hun visste ikke ville bli enkelt.

Ikke jobb 
Nå har hun blitt 25 år og er utdannet turistguide. Engelsk og spansk trakteres godt, også noe fransk og italiensk kan hun gjøre bruk av. Men jobb er det dårlig med og ikke bare på grunn av sviktende turisme. – Det som betyr noe på søknaden er navn og religion. Alt som kommer etter dette av utdannelse og erfaring, er uviktig. For når Maya skriver «kristen» så havner hun bakerst i køen. Slik kristne ofte gjør i dagens Egypt.

Det er formelt sett ikke forbudt å være kristen i dette landet med kristne røtter helt tilbake til pinsedag og aposteltiden. Men det er heller ikke full åpenhet, for myndighetene ønsker en kontroll og minst mulig utadrettet virksomhet. De siste årene har det bare blitt hardere. Diskriminering og forfølgelse som før foregikk i det skjulte eller i mindre landsbyer med sterke muslimske ledere, foregår nå åpent. En viktig årsak er at ekstreme muslimske miljø ikke lenger holdes i sjakk, men blomstrer.

Kidnappet 
Hun kjenner folk som er drapstruet. Hun vet også om ledere som har blitt drept. Men selv går hun ikke rundt og frykter livet i det daglige. – Da jeg var yngre var jeg redd for å bli kidnappet. Derfor løp jeg alltid når jeg skulle til og fra skolen, forteller hun. For det har skjedd – og det skjer. Unge jenter kidnappes av muslimske menn. Målet for kidnapperne er verken plaging eller mishandling, målet er å få jentene til å konvertere til islam, forteller Maya. Jentene oversvømmes av godhet og gaver fra kidnapperne helt til de responderer på «godheten», velger å gi etter og konvertere. – Da er det slutt på oppmerksomheten, for da er målet nådd.

Overfalt 
Selv om hun er spart for kidnapping, har hun andre negative erfaringer. – Guttene på skolen var ivrige på å påpeke at jeg hadde feil tro. De var også flinke til å gi meg negative tanker om meg selv som jente, og gav meg en feil oppfatning av seksualiteten. De lærte meg at det er noe Gud ikke liker, forteller hun. En gang i tenårene ble det også direkte farlig. – Jeg var på vei hjem fra kirken. Plutselig var det fire muslimske menn som omringet meg i mørket, forteller Maya. Hun prøvde å rope, men det kom ingen lyd. Kroppen var låst og det var så vidt det var krefter i henne til å forsøke litt motstand. Tårene rant, og redselen herjet i kroppen. – Da skjedde et mirakel. Jeg aner ikke hvordan det skjedde, men plutselig var jeg ved inngangen til huset jeg skulle til.

Hun var redd. Og sint. Hadde hun orket og kunnet, ville hun gjort kraftig motstand der og da. Kanskje til og med slått hardt tilbake. Men ikke nå i ettertid. – Jeg tror at Gud vil ta seg av det. Han er rettferdighet og dette er hans ansvar. Jeg er ikke den som skal søke hevn, sier hun.

Diskriminert 
Den største utfordringen er likevel ikke de voldsomme episodene, men den stille, daglige diskrimineringen. – En dag jeg var i butikken for å handle sjokolade fikk jeg til svar «nei, den har vi ikke». Men jeg så at den lå der, like foran meg. Jeg pekte på den og spurte igjen, men fikk samme svar, de hadde ikke. Til slutt erkjente han det: jeg vil ikke selge noe til en kristen jente, forteller Maya Hun opplever det samme i nabolaget også. Når naboene vet at hun sitter og studerer og trenger ro, så skrur de på islamsk musikk på høyt volum. – Spør jeg dem om å skru ned, blir det bare høyere. Også på gaten skjer det. Negative tilrop både fra ukjente menn – og kvinner – oppleves regelmessig. Å gå til politiet for å melde fra, hjelper lite. – De er også muslimer og «på lag» med de andre. Det er bortkastet tid, sier hun.

Elsker folket 
Men å forlate landet og lidelsen vil hun ikke selv om samfunnet stadig hardner rundt henne. – Jeg elsker Egypt. Jeg elsker landet mitt. Det er et land med enorme ressurser og muligheter. Jorden er fruktbar dersom vi bruker Nilen på en rett måte. Vi har mulighet for turisme. Vi har gull, vi har bomull. Gud har velsignet landet vårt rikt, sier Maya. – Det er et godt land å bo i og det er et land Jesus selv har bodd i som liten. Derfor vil jeg være her, sier hun. – Dessuten elsker jeg ikke bare landet, men folket. Det brenner i mitt hjerte for mine landsmenn. Jeg ønsker så inderlig at også de får se Jesus. Derfor vil jeg bli.