Av Vilhelm Viksøy

– Dette er noe jeg har hatt lyst til lenge, men ikke helt turt. Min styrke er egentlig å få andre til å blomstre, sier Vegard Schow stille.

Sveinung Andersen, divisi, SUM; det er noen av artistene som har fått Vegard Schows signatur på sine platecover. Produsent, tekniker, musiker – oppgavene hans har vært flere. Til og med som komponist har han erfaring, blant annet gjennom animasjonsserien Vennebyensom går verden rundt.

Lang erfaring.
Han er altså velkjent med å høre sitt verk offentlig – når det er andre som står som avsender. Å skulle signere i eget navn, var langt mer sårbart.

– Jeg tror det er noe som preger mange musikere og kreative kunstnere; denne uroen for om det en har å gi, er godt nok, sier Vegard.

– Men for Gud er det annerledes. Han ønsker vi skal bruke de talentene vi har fått, sier musikeren.

Et nøkkelvers for ham i prosessen har vært Jesaja 57,15. «I det høye og hellige bor jeg og hos den som er knust og nedbøyd i ånden.»

– Gud er både over og under. Han er overalt der jeg er. Det gir trygghet for det jeg nå gjør.

n-blatt-hjerte2

Lang fødsel.
Og nå er han der. Med juleplata Blått hjerte. Men at det ble juleplate var litt tilfeldig.

– Det startet med det som nå er coverbildet på platen. Et maleri av et blått hjerte. Det har fulgt meg siden jeg så det første gang i 2000, sier Vegard.

Etter hvert skjønte han at det var julemusikk dette handlet om, og de første innspillingene startet allerede for noen år siden. Men i møte med tidspress, andres produksjoner og undrende frimodighet til egne ferdigheter, har det vært en lang fødsel.

Elleve sanger ble det til slutt. Ni av dem er gamle klassikere som Mitt hjerte alltid vankerKling no klokka ogJeg synger julekvad. I tillegg har de tatt med to egenkomponerte sanger; Alt og tittelsporet Blått hjerte.

– Kriteriene bak utvalget var at det skulle være religiøse folketoner pluss at de skulle være gamle, forteller Vegard, som har med sanger fra 1300-tallet og fram til i dag.

Dristig valg.
Musikken er lavmælt, dels jazzinspirert, dels stemningsfull stille. På tre av sangene lyder Åsne Valland Nordli sin vokal. På de åtte andre får instrumentene regjere alene.

Vegard erkjenner at han ikke gjør det enkelt for seg selv med å gi ut en juleplate. Den har mange konkurrenter og skal konkurrere med manges meninger. At den i tillegg er instrumental når han har noe å formidle, er også dristig, siden mange i dag forbinder jul like mye med stemning som med selve julebudskapet.

Det var likevel dette som ble det naturlige, og de tror de også gjennom det rent musikalske kan være med å formidle.

– I tillegg har vi valgt å trykke tekstene i coveret slik at folk kan jobbe seg inn i dem på egenhånd, sier han.

Gode svar.
Selve innspillingen har han gjort i sitt eget studio, men miksen er satt bort til Jan Erik Kongshaug i Rainbow Studio. Ifølge Wikipedia regnes han som en av verdens beste lydteknikere og har jobbet med de største jazzprofiler både i inn- og utland. Det valget var ikke tilfeldig.

– Når jeg slåss med tanken om dette kan være godt nok, handlet det om å få bekreftet det hos de beste, forklarer Vegard.

Første brutale eksamensvaret kom 31. oktober under release-konserten i Cafeteateret i Oslo. 30 gjester hadde annonsert sin ankomst via Facebook. Da konserten startet, huset den tidligere baptistkirken det dobbelte. Det betød fullt hus.

– Vi fikk kjemperespons, og folk likte de de hørte veldig godt, sier Vegard og forteller om en mann midt i livet som var med broren sin på konserten.

– Vi snakket med han da han kom, og han var veldig skeptisk til dette. Etterpå var han derimot veldig begeistret. Han likte det så godt at han gikk rett bort og spurte om vi ville ha en spillejobb på et arrangement her i Oslo, sier en glad Vegard Schow.

Trygg.
Og nå begynner han så smått å bli trygg på at dette er godt nok.

– Ja, det er godt nok, sier han med et lurt smil. – Platen er blitt fin, og publikumsresponsen er veldig bra både live og fra de som har hørt plata. Blått hjerte er midt i mellom en jazz-instrumental juleplate og en mer «vanlig» instrumental juleplate, så jeg vet jeg fortsatt ikke om plata kan falle mellom to stoler når anmelderne ser på den. Kanskje er den ikke nok jazz for jazzanmelderne og for mye jazz for andre, undres han.

Han er uansett der han ønsker å være – denne gang. Trygg på at han har gått en dristig, og lydig, veg.

– Gud ønsker vi skal bruke de talentene vi har fått. Det har vi våget, sier Vegard Schow.