Petter Olsen - Medieleder i ImF
Petter Olsen – Medieleder i ImF

George Barnas undervisning på Lev livet-konferansen om hvor viktig foreldre og barnas første leveår er for trosutviklingen, var ikke enkel å ta innover seg. Og jeg tenker at jeg ikke bør ta lettere på det selv om Barna hadde en lignende følelse selv. 

«Hvem har ansvar for å oppdra våre barn», spurte den amerikanske eksperten på markedsundersøkelser retorisk. Gjennom sin organisasjon, Barna Group, har George Barna intervjuet mer enn 500.000 (!) amerikanere om deres tro. De fleste foreldre svarer at oppdragelsen er deres ansvar, men at de delegerer ansvaret for barnas åndelige utvikling til menigheten, blant annet fordi de ikke vet hvordan de skal gjøre det selv. Amerikaneren brukte resten av det første innlegget sitt på hvordan menigheten kan være en støtte for foreldrene, men det er ikke tema for denne kommentaren.

I 2007 utga George Barna boken «Revolutionary Parenting»,
som kanskje mest konkret kan oversettes med «Revolusjonær oppdragelse», basert på studier av tusenvis av unge voksne. Foreldrene som står for denne oppdragelsen, setter seg som mål å skape trosbasert endring i barnas liv. De to andre former for oppdragelse som Barna definerte («minste motstands vei» og «prøve og feile»), har, grovt sagt, bare barnas overlevelse og aldring som mål. 

Arbeidet med studien tok flere år, og til eget nettsted (barna.org) forteller George Barna at det gjorde et dypt personlig inntrykk på ham: – På et tidspunkt måtte jeg ta en pause, fordi jeg følte meg som en fiasko som forelder. Men jeg fortsatte, fordi jeg innså at disse funnene kunne hjelpe oss med å forberede våre barn til et liv i tjeneste for Gud, forteller han.

Min kone og jeg har tre flotte barn i alderen 10, 12 (snart 13) og 15 år. Det som mest av alt stoppet meg i det vi fikk høre, var at svært mye av det åndelige kompasset er på plass før barnet har fylt 13 år. Lite av moralsk tenkesett, trosoppfatning, prioriteringer og vaner endres etter inngangen til tenårene, viser Barnas omfattende forskning.

For meg som tenåringsfar var det lett å tenke at dersom det er slik, er det ikke mye igjen av tiden til å drive oppdragelse. George Barnas forskning viser at bare en tredjedel av barn av kristne foreldre i USA selv er kristne når de runder 13 år, og bare 1 prosent av 13-åringene som går i en menighet, har et bibelsk verdensbilde.

George Barna kom fram til noen kriterier for «effektive foreldre». Det handler om at Gud må komme først i vårt eget liv, at vi må se det å være foreldre som en tjeneste for Gud. Se at vi står i en konstant kamp mot det som verden har å tilby unge, påvirkelige sinn. Være forutsigbare og konsekvente og trekke opp noen grenser vi ikke forhandler på. Sette grenser for mediebruk og på en positiv måte påvirke barnas valg av venner. Være tålmodig, forklare våre valg, lytte aktivt og være et forbilde. Og målet er å endre barnas liv i en ønsket, bibelsk retning.

Tankene mine gikk til hvordan kona mi og jeg faktisk har oppdratt barna våre fram til i dag. Den fremste bønnen og det høyeste ønsket vårt har jo vært – og er – at de skal få vokse og modnes i den barnetroen vi erfarer at de har, fram til et bevisst trosforhold til Jesus. Vi har lest barnebibelen og andre kristne barnebøker for dem, bedt aftenbønn med dem og snakket med dem om vår egen tro. Vi innrettet oss også slik at kona mi kunne være hjemme med dem i de altså svært så viktige årene fram til de begynte på skolen. Og vi er glade for at vi ser tegn på at dette har satt sine spor – tegn på at alle tre vil følge Jesus.

Men under George Barnas talerstol i Fredheim Arena ble noen spørsmål alvorlige for meg, og jeg måtte dele dem med kona mi da jeg kom hjem: Har vi likevel delegert for mye – i den betydning at vi har satt for mye lit til det å ta barna med på bedehuset og få dem integrert i arbeidet der tidligst mulig? Har vi forspilt mange muligheter i hjemmet og i familien til å stimulere både vår egen og barnas åndelige vekst? Allerede fra 18 måneders alder er det mulig å påvirke, mener George Barna.

Selv om alle barna våre snart er i tenårene, tenker jeg at det er viktig å grunne på disse spørsmålene.

«Det finnes ingen perfekte foreldre, bare lydige», sier George Barna, som for å sette undervisningen sin i perspektiv. Og han avslutter slik:

«Det er ingen garantier (for at vi vil lykkes med oppdragelsen), men det finnes håp».

Håpet kan grunnlegges på Ordspråkene 22,6: Lær den unge den vei han skal gå! Så viker han ikke fra den når han blir gammel.